Jeg klarer ikke å være glad når jeg er alene.

Kjære deg

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Det er viktig å dele slike tanker og følelser, altfor tungt å sitte med det helt alene.

Det er viktig at du gjør noe med dette og ikke lar de negative tankene få herje fritt inni deg, slik at de ødelegger for selvfølelsen din. Dette må du jobbe med!

Det beste hadde vært om du kan snakke med noen om de vonde tankene og følelsene, slik at du får hjelp til å nyansere disse tankene.

Det er viktig at du får litt mer medfølelse med deg selv og det er noe du kan øve opp. Akkurat som du kan øve opp selvhat ved å gå lenge med selvkritiske tanker, så kan du øve opp selvmedfølelse og lære deg å like deg selv.

Så, hvordan få mer medfølelse med seg selv? Her er noen tips:

Det første du må gjøre er å bli bevisst på ditt selvkritiske indre. Hva er det egentlig du sier om deg selv? Skriv det gjerne ned, slik at du ser det svart på hvitt. Fortjener du slik omtale? Skulle du være like hard mot dine venner og familie?

- Ta et oppgjør med de negative tankene og spør deg selv om dette er tanker som gjør at du blir mer eller mindre glad i deg selv?

- Gi deg selv en "tabbekvote", du får gjøre minst 5 feil om dagen og hver gang du gjør noe du ikke synes var bra nok, så "plasserer" du det i tabbekvota?

- Våg å være svak; fortell om motgang og nederlag til andre. Det gjør deg bare menneskelig (og sterkere).

- Ikke mål din lykke og fremgang gjennom andre menneskers øyne.

- Våg å si nei. Medfølelse for deg selv handler også om å kjenne etter hva du virkelig føler og vil, ikke hva du tror at andre føler og vil.

...og sist, men ikke minst, vær snill mot deg selv. Du har kanskje noe å være glad for? Noen mennesker du setter pris på? Prøv å anerkjenne selv små ting i hverdagen som gir deg noe positivt.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg tenker kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no