Jeg stammer og liker det ikke. Hva kan jeg gjøre?
Gutt, 16
Hei, jeg vet ikke om dette er riktig tema for problemet mitt. Men problemet mitt er at jeg stammer. Jeg hater det, det skjer når jeg liksom hever stemmen og skal si noe morsomt foran en kanskje stor gruppe, den kan være mindre også. Jeg begynte nylig på VGs og jeg hater og stamme og det passer dårlig når jeg møter nye folk. Det er aldri at jeg setter meg helt helt fast bare at jeg bruner litt tid på et ord som på. Feks jeg tror det er på på på på det rommet. Jeg føler meg bare så teit og liksom nedrig. Jeg hadde et problem med dette i 3 tror jeg og da gikk jeg til logoped (hvis det er det heter). Da gikk det bare over. Også kom det tilbake nå i 10. Engang. Jeg kan være så ærlig og si at jeg har ikke særlig selvtillit egentlig og dette hjelper ikke. Det pleier ikke være et problem når jeg er med noen jeg er trygge på men det kan skje. Det hjelper så klart ikke på selvtilliten. Jeg tørr ikke ta ordet og tørr ikke si så mye i frykt for at det skal stoppe helt.
Svar
Hei gutt 16 år.
Så fint at du skriver til ung nå som du er så fortvilet over at du stammer. Det er trist at du føler deg så teit når du er sammen med andre, men samtidig bra at du slapper av når du er sammen med de du er trygge på.
Det siste du skriver er for mange det største problemet, nemlig frykten for at det skal skje. Det er gjerne denne frykten som gjør det slik at du anstrenger deg så mye at du begynner å stamme. Når dette skjer så får du igjen en dårlig opplevelse og du kvier deg til neste gang du må si noe. Du skriver at du fikk hjelp når du var mindre, men nå har det kommet tilbake.
Stamming er mer enn brudd i taleflyten. For å forklare det, bruker man metaforen om et isfjell, der den hørbare stammingen er isfjellet over vann, mens samtlige tanker og følelser personen selv har knyttet til stammingen er under vannoverflaten. Det er da snakk negative følelser om egen stamming som frykt, skam, skyldfølelse, angst, håpløshet, isolasjon og fornektelse. Alt som er under isfjellet kalles skjult stamming, og her kan det legges til at mange som stammer velger å skjule stammingen ved å bytte ut visse ord, unngå situasjoner, eller går inn for å skjule stammingen helt.
Som du ser så finnes det ikke noen «mirakelkur» eller medisin mot stamming. Den behandles langsiktig av logoped og egentrening på å snu de tan kene som er negative. Anbefalt behandling er at man jobber både med miljøfaktorene (f.eks. trening på å oppsøke utfordrende situasjoner) og flytskapende taleteknikker. Dette vil styrke selvbildet til deg som stammer og forhold til omgivelsene, og redusere stammingen.
Det å gå til helsesykepleier og trene på å snu negativ tenking kan være bra. Det er tankene som gir deg negative følelser som setter seg i kroppen din. Disse tankene forsterker seg jo mer du tenker dem. Det å snu tankene vil kunne gi deg bedre selvtillit og selvfølelse. Prøv derfor å søke hjelp slik at du er i stand til å: Være åpen til vennene dine og til lærerne om stammingen og ikke isoler deg. Snakk heller så mye som du har lyst til. Du vil oppleve at du blir respektert for å tørre å snakke og tenke tanken: ville du ha brygg deg om noen du snakket med sotret litt med ordene?
Det kan også være bra å ha kontakt med andre på egen alder som også stammer. Besøk gjerne NIFS på Facebook for å dele erfaringer med likesinnede.
Legger også ved noen artikler du kan lese.
Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.
Med vennlig hilsen
Helsesykepleier, ung.no.
Besvart: 21.9.2020
Oppdatert: 21.9.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



