Hvordan jeg kunne få til å si det jeg vil på BUP?

Kjære jente 14 år

Så fint at du spør oss!

Det er flere som strever med det samme som deg, så spørsmålet ditt er veldig aktuelt for mange ungdom. 

Det er ikke lett å si noe om vanskelige tanker og følelser. For de aller fleste så er det strevsomt. Mange barn og ungdom (også en del voksne) har ikke særlig trening i å snakke om det som er vondt, og i tillegg kan dårlige erfaringer gjøre at en ikke får til å sette ord på tankene og følelsene sine og blir dermed sittende helt alene med de og ha det vondt. Det er ikke greit. 

For din del, så virker du veldig motivert for å jobbe med deg selv. Det er et veldig godt utgangspunkt og da er du allerede på god vei til å finne veien ut av det som er strevsomt. Problemet ditt, slik jeg forstår det er at du har det klart for deg hva som er viktig å prate om før du skal inn i timen, men at det låser seg for deg i selve timen. Det forstår jeg er frustrerende!

En løsning for deg kan være å skrive ned det du har lyst til å si og ha det med i timen. Da kan du enten lese opp fra det du har skrevet eller du kan gi det og så tar dere en prat om det som står. 

Vi som jobber på BUP er godt vant med at det er vanskelig for barn og ungdom å snakke, så vi vil gjerne ha lapper eller brev om det som er strevsomt. Jeg er ganske så sikker på at behandleren din vil imøtekomme deg og hjelpe deg videre med å få satt ord på det som kjennes vanskelig. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen