Jeg vil prate, men har ingen å prate med!

Hei,

Så vondt å høre at du har det så vanskelig.

Mange opplever at det er vanskelig å snakke med foreldrene sine om vonde ting.

Jeg tror imidlertid at foreldrene dine helt sikkert har lagt merke til at du ikke har det så bra om dagen og er bekymret for deg. Du er så viktig for dem og det at du har det bra vil også bidra til at de har det bra. Selv om de helt sikkert vil synes et er vanskelig at du har det vondt, så vil de nok også oppleve lettelse over at du tar det opp og nå får mulighet til å få hjelp til å få det bedre. Noen ganger kan det oppleves vanskelig å skulle ta denne samtalen ansikt-til-ansikt og da kan det være godt å skrive ned det man ønsker å si i en sms, mail eller i et brev. Eller så kan du kanskje vise de det du har skrevet her samt svaret mitt?

Det er også mange som velger å ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller Helsetasjon for ungdom. De snakker med ungdommer som har det vanskelig hver eneste dag og vil kunne gi deg god hjelp.

Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal innlede en samtale, men som regel så gir de deg veldig god hjelp slik at det skal føles trygt. Du trenger ikke fortelle alt i første time. Du kan også skrive ned det du ønsker å si til helsesykepleier og levere det som et brev slik at h*n kan ha det som utgangspunkt for samtalen. Evt. du levere brevet og be helsesykepleier ta kontakt for en time. Slik at vedkommende har lest brevet i forkant av timen.

Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese.

Jeg sender deg mange gode tanker.

Med vennlig hilsen psykolog