Jeg er fortsatt trist og lei meg, hva kan det være?

Hei gutt 13 år.

Så trist å lese at du blir mobbet og ertet på skolen din. Det er ikke bra at du opplever dette fordi det gjør så mye med hvordan du har det inni deg. Når du da i tillegg forteller at foreldrene dine nettopp har gått fra hverandre så derfor kan du ikke prate med dem om dette, så er det så fint at du skriver til ung. 

Det er ikke greit at du mobbes på skolen din. Det er veldig viktig at du tar kontakt med noen du kan snakke med om dette. Mange forteller lærer at de har det vondt, mens andre snakker med helsesykepleier. Det er ikke så viktig hvem du velger, men du bør velge noen du stoler på og som tar deg på alvor. Mange ganger så gjemmer man seg bak en rustning som man tror skal beskytte mot det som er vondt og vanskelig. Det kan fungere i en liten periode, men tilslutt så vil rustningen slå sprekker og da er det så viktig å fortelle om dette. 

Det er mange ting som kan gjøres for å bedre din situasjon, uten at ditt navn kommer fram. Både helsesykepleier og lærer kan snakke om klassemiljø og er det andre utenfor klassen din så kan andre lærere igjen ta det opp i deres klasse. Det viktigste er å sette søkelyset på mobbing og ulike former det utføres på. 

Det vil også være godt for deg å snakke med helsesykepleier om hvordan du har det inni deg. Det er ikke lett å være i begynnelsen av puberteten og ha foreldre som går fra hverandre. Det gjør noe med deg selv om kanskje valget er riktig. Barn og ungdom tar alt for mye hensyn til foreldre med å skåne dem mot hvordan de egentlig har det. Det er jo godt ment fordi foreldrene dine har sikkert mye å tenke på nå, men det er igjen deres ansvar å se og høre på deg. Det å ta deg på alvor fører til at det blir mer åpenhet om det du kjenner inni deg av alt av følelser. Nå er du trist og lei deg på grunn av det som skjedde på skolen, men du blir nok ekstra trist og lei deg fordi du i utgangspunktet var det.

Det er ofte hardt for hele familien når foreldre skilles. Du kan kjenne at du er mye trist, og kanskje måtte du bytte skole og flytte? Kanskje bekymrer du deg også for om familien vil få dårligere råd etter skilsmissen? osv

Alle i familien din kan reagere forskjellig, men det er ikke uvanlig om foreldre eller søsken viser sterke følelser. Det er ditt ansvar å si ifra hvis det er noe du er bekymra over, men det er foreldrene dine sitt ansvar å hjelpe seg selv og barna sine. Det er derfor viktig å fortelle foreldrene dine hvordan du har det med skilsmissen og skolen, selv om de kan være veldig triste selv. 

Råder deg igjen til å ta ansvar for deg selv og din psykiske helse. Det å snakke med noen høres skummelt ut og får du ikke til å ta kontakt så gå ikke alene med dette. Jeg legger ved artikkel med informasjon om andre steder der du kan ringe og snakke med noen. Tror nok at det kan føre til at du vil kjenne det litt bedre inni deg. 

Sender deg mange gode tanker og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.