Pappa kalte meg en dritunge, er det lov? Bør jeg si hvordan jeg føler?

Hei!

Det er forståelig at du ble lei deg da pappa kalte deg en dritunge. Ingen liker å bli kalt slike ting. Det er jo ikke forbudt å si dette ordet til barnet sitt 1 gang, men hvis foreldre igjen og igjen sier stygge ting til barna sine er det å regne som psykisk vold og da er det forbudt. Du kan lese mer her og se om du kjenner igjen noe.

Hvis det i tillegg er sånn at du blir mobba på skolen, er du kanskje ekstra sårbar for kommentarer av denne typen. Det er som at huden blir "tynnere" og alt vondt går inn. Mobbing og stygge kommentarer lager på en måte sår på selvfølelsen vår. Jo flere mobbeopplevelser, jo større og vondere sår. Så selv om pappa kanskje tenkte at det ikke var så farlig å si dritunge til deg en gang, så vet han jo ikke at du har mange lignende sår fra før av, og at du har hatt det forferdelig!

Derfor tenker jeg at det er veldig viktig at du sier ifra til foreldrene dine om at du har blitt mobbet. Jeg vet at det er vanskelig å si ifra. Det kan være skamfullt, flaut, skummelt, trist. Jeg vet ikke om du kjenner på noe av det? Her er i alle fall noen tips til hvordan du kan gjøre det:

• Forsøk å finne et tidspunkt for å prate når dere er venner, i "fredstid". Og gjerne på et tidspunkt der dere har god tid og det er ro rundt dere. Sett deg ned med dem og si at du vil snakke om noe som er viktig for deg, da er det sjanse for at de vil lytte godt.
• Kom med så konkrete eksempler som mulig, på hva som har gjort det siste året ditt til et forferdelig år. Fortell om mobbingen og hva du har opplevd. Forklar at det ble ekstra vondt å bli kalt dritunge av pappa ettersom du har vonde historier med deg i "bagasjen" fra før av. Du trenger ikke kritisere pappa, du kan bare si at du syns det var vondt å høre det ordet.
• Hvis det er vanskelig å si de konkrete tingene, så hva med at du skriver de ned og gir foreldrene dine det du har skrevet? Så kan de lese det høyt imens dere sitter sammen. Da slipper du å snakke hvis det kjennes for vanskelig.
• Forsøk å ikke forlate praten selv om du blir veldig lei deg, eller om du blir sint på foreldrene dine. Bare pust og forbli rolig. Hvis du klarer å bli sittende selv om du kjenner på vanskelige følelser, er det større sjanse for at de faktisk vil ta deg seriøst når du forteller.
• Forsøk å fokusere på det du tror kan løse problemet. Hva trenger du av foreldrene dine? Vil du at de skal snakke hyggeligere til deg, og fokusere på det du får til og som er fint med deg? Da kan du si det. Vil du at de skal hjelpe deg med å ta tak i noe av det som handler om mobbingen? Be om hjelp fra dem. Mobbingen bør virkelig tas tak i. Ingen barn/unge skal behøve å oppleve det. For å finne ut mer av hva dere kan gjøre rundt akkurat det, sjekk denne artikkelen vi på ung har laget.

Jeg håper det vil funke å snakke med foreldrene dine. Og at pappa dermed slutter å kalle deg stygge ord. Hvis ikke du får til å snakke med foreldrene dine så syns jeg du skal snakke med noen andre voksne som har som jobb å hjelpe ungdommer som har det vanskelig. Du kan f.eks snakke med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier kan masse om ungdom og følelser, og om mobbing. Helsesykepleier har taushetsplikt og kjenner skolesystemet, der mobbingen kanskje foregår mest?

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under svaret mitt finner du flere artikler som jeg tror kan være nyttige for deg å se på. Jeg ønsker deg alt godt, skriv gjerne til oss igjen<3 Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no