Jeg tror jeg har blitt utsatt for psykisk vold

kjære deg

Det gjør nesten vondt å lese de tingene du skriver at dine foreldre (?) har sagt til deg. Dersom det stemmer (noe jeg selvsagt tror det gjør!) så vil jeg absolutt være enig med deg, at du har blitt utsatt for psykisk vold.

Det å få høre slike ting (...vi sender deg vekk o.s.v.) av de som skal støtte deg, gi deg omsorg og kjærlighet, skaper en uforutsigbarhet og utrygghet i et barn eller ungdom. Når det er det motsatte du trenger. Jeg håper inderlig at dine foreldre også har maktet å gi deg kjærlighet og omsorg, og en viss grad av trygghet? 

Det at du sliter psykisk i dag, er jo da ikke så rart. 

Nå som du nærmer deg voksenlivet, er det viktig å frigjøre seg fra de utsagnene som dine foreldre har sagt. Du kan velge å tolke dem som noe som ble sagt i sinne, og som ikke er sanne. Du kan snu det negative mønsteret med spiseforstyrrelse og angst som du nå sliter med, slik at du får det bedre som voksen. Det er jo ikke så lenge til du kanskje skal flytte ut fra barndomshjemmet?

Men det kan være vanskelig å få det til helt alene, jeg vil anbefale deg å få hjelp til å snu dette mønsteret. Både angst og spiseforstyrrelse er det mulig å bli helt frisk av. Og du må nok jobbe litt med å lære å elske deg selv, ihvertfall ha medfølelse med deg selv og behandle deg selv litt bedre enn du gjør nå. 

Angst er noe av det vanligste unge mennesker sliter med i dag. Det kan være fryktelig slitsomt, utmattende og skremmende for den som er rammet. Ofte er det redselen eller angst for angsten som er det verste. Det innebærer tilbakevendende redsel for at den vonde angsten skal komme. Mange er redde for at angsten aldri vil slippe taket og kan få tanker om at det er noe galt med deg. Det at angsten, eller snarere redselen for angsten, får så mye oppmerksomhet, øker bare lidelsene dine. 

Å dempe angsten krever øvelse over tid. Du må venne kroppen av med redselen og våge å gi slipp på kampen imot angsten, for i stedet å fokusere på noe helt annet. Det kan hjelpe å bruke vennlige, beroligende tanker som demper angsten. Si til deg selv det du ville sagt til noen som er redd - for å hjelpe dem.

Skriv gjerne ned det du merker at hjelper for deg.

Ønsker deg masse lykke til.

Har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no