Jeg skjuler hvordan jeg har det, så andre ikke skal tenke på meg

Hei

Det er bra du har en psykolog, og at dere prøver å finne ut av hva som skal til for å hjelpe deg til å få det bedre!

Du er ikke gal i hodet! Det du forteller kan være depresjon og angst, og du synes nok ventetiden er lang for å få vite hva slags diagnose psykologen din tenker på. Du vil gjerne vite, og det skjønner jeg godt. Det er som regel bedre å få et svar enn å gå rundt og tenke og lure. Da er det ikke rart om du får litt følelsen av å "bli gal".

Psykologen din har kanskje noen ideer allerede til hva du kan gjøre, selv om diagnosen ikke er klar? Har du snakket med psykologen om hvordan du har det akkurat nå? Fortalt om selvskadingen og selvmordstankene du har? Spør gjerne også om det er noe konkret du kan gjøre. Kanskje har psykologen gode svar på det.

Å spise og ha et godt kosthold er veldig viktig! Det påvirker både humøret og dagsformen mye. Er det noe du kan gjøre for å få i deg litt mat tidligere? Kan du snakke med noen voksne hjemme om dette? Kanskje har de noen forslag som kan hjelpe, eller noe de kan gjøre for deg som gjør det lettere å få i deg en god frokost eller lunsj?

Vis hvordan du har det! Hvis du har noen som bryr seg om deg, og som du er trygg på, synes jeg du skal vise hvordan du har det. Det kan kreve mye energi å skjule hvordan du egentlig har det. Og så kan det hende du går glipp av trygge smil, hyggelige kommentarer og gode råd, hvis de andre tror at du har det bedre enn du faktisk har.

Psykisk helsearbeider, ung.no