Jeg mistet bestevennen min for 2 år siden

Hei

Dessverre er tap av nære venner en "ikke-anerkjent" sorg. Det betyr at det er liten forståelse for at den som mister en nær venn kan oppleve dette som like tungt som å miste et søsken. Samtidig glemmer andre rundt deg at du har mistet og det gjelder både dine jevnaldrende og kanskje også dine foreldre. Det gjør at selv om du tenker mye på henne er det ingen som anerkjenner at du sørger over henne og du blir alene med sorgen. Når jeg leser det du skriver tror jeg også at du har en komplisert sorg eller det vi kaller en forlenget sorgreaksjon. Vi kaller en slik langvarig sorg for en forlenget sorglidelse og den er nå blitt en del av noe som heter ICD-11 og som beskriver ulike problemer vi kan ha på helseområdet. Du trenger hjelp fra en fagperson som kan fortelle deg veldig konkret hvordan du skal gå frem for å få det bedre. Du kan lære hvordan du gradvis tar lengre pauser fra sorgen, uten å få dårlig samvittighet for ikke å tenke på henne. Derfor tenker jeg at du skal ta med deg det jeg skriver og oppsøke enten helsesykepleier på skolen eller din fastlege og be om hjelp til kontakt med en psykolog som har erfaring med å hjelpe ved komplisert sorg.

Jeg tror ikke dette bare går over av seg selv. Du trenger kyndig hjelp slik at du kan få det bedre. Det er viktig at du tenker på at din bestevenn ville ha ønsket at det skulle gå bra med deg. Hun ville ikke likt å ha ansvar for at du har det så vondt. Derfor kan du tenke at du gjør både deg selv og henne en tjeneste ved at du oppsøker hjelp.

Jeg tror ikke dette bare går over av seg selv. Du trenger kyndig hjelp slik at du kan få det bedre. Det er viktig at du tenker på at din bestevenn ville ha ønsket at det skulle gå bra med deg. Hun ville ikke likt å ha ansvar for at du har det så vondt. Derfor kan du tenke at du gjør både deg selv og henne en tjeneste ved at du oppsøker hjelp.

Med vennlig hilsen Atle Dyregrov (psykolog)

Klinikk for Krisepsykologi i samarbeid med ung.no