Jeg har mange vanskelige opplevelser jeg er ukomfortabel med å snakke om

Jente, 14

Hei. Jeg har slitt med selvskading og å føle meg mye nedenfor. Jeg har nå i over et år klart å holde meg borte fra å selvskade og prøvd å holde meg rundt postive ting og folk som gjør meg glad. Jeg har hatt en ganske vond oppvekst der foreldrene mine og søsknene mine kranglet mye og noen ganger slåss. Jeg vil ikke si jeg er traumatisert men det har påvirket hvordan jeg er nå i dag. Mamma har bipolar depresjon, for rundt 3 år siden tror jeg måtte hun bli sendt inn på psykiatrisk avdeling, hun forandret seg mye og jeg føler dette var noe som dro oss litt fra hverandre. Jeg føler meg ikke komfortabel med å snakke med noen lærere eller helsesøster, hvertfall ikke mamma og pappa. Nå det siste året så har det også skjedd så ekstremt mye jeg ikke får plass til å skrive, men jeg føler jeg ikke klarer å være glad lengre. Jeg bryr meg ikke om noe. I det siste kjenner jeg på fristelser. Som å begynne å drikke osv. Jeg føler jeg mister meg selv helt. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Unnskyld

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så flott og imponerende at du har hold deg unna selvskading over et år!

Du forteller om vonde opplevelser i oppveksten, og det er ikke rart at det har preget deg på ulike måter.

Du er ikke komfortabel med å snakke om hvordan du har det. Kan det ha noe med opplevelsene dine i oppveksten, tror du? At du kanskje ikke har blitt hørt eller møtt på en god måte? Siden det var mye krangling og problemer er det ikke så rart hvis du ikke synes det er trygt eller komfortabelt med å prate om tanker og følelser. Men hvis du treffer en voksen som du får tillit til, vil du kanskje oppleve at det blir mye lettere!

Tenk gjennom hva det er som gjør det ukomfortabel. Føles det skummelt å sette ord på det vanskelige? Eller er du redd for reaksjonene til de som hører på deg?

En lærer eller helsesykepleier er veldig godt vant til å snakke om vanskelige ting. Kanskje er det lettere å begynne å snakke om fristelsene du nevner? At det er tryggere å be om hjelp eller samtaler fordi du synes det er vanskelig å motstå fristelsene nå? Hvis det føles trygt, kan du snakke med dem om andre ting etterhvert.

Hvis du synes det er veldig ukomfortabelt å snakke, kanskje du kan skrive ned noen ord om hvordan du har det? Eller vise dem dette spørsmålet ditt her på ung.no ? Da vil de nok skjønne ganske godt, og vil hjelpe deg med å føle deg trygg og komfortabel.

Hvis du fortsatt ikke er komfortabel med å snakke med lærer eller helsesykepleier når du har prøvd, kan du be dem om hjelp til å komme i kontakt med noen andre som kan hjelpe. For eksempel fastlege, helsestasjon for ungdom eller andre de vet om der du bor.

Det hjelper å snakke om det! Og du trenger ikke takle dette alene!

Psykisk helsearbeider, ung.no

Besvart: 20.10.2020

Oppdatert: 20.10.2020