Spørsmål og svar

Jeg skammer meg over tankene og følelsene mine

Jente, 13

Jeg har tenkt flerne ganger når jeg går over en vei at viss jeg blir påkjørt så kommer ingen til å savne meg +at da blir livet mitt bedre. Jeg skammer meg på en måte over at jeg lyver når jeg bare smiler og later som om alt er bra når det egentlig ikke er det. Er dette normalt? Hva burde jeg gjøre? Jeg føler ikke det er normalt, og derfor tørr jeg ikke å snakke med noen om dette, fordi jeg føler at det er galt av meg å tenke sånn. Jeg prøver å være mer lik de andre på min alder for å få en følelse av at folk faktisk liker meg og bryr seg om meg, og spiser mindre enn før uten noen stor progresjon og fortsetter bare å presse meg selv. Igjen er dette normalt og hva burde jeg gjøre?! Trenger virkelig hjelp og noen å dele dette med..

Svar

Kjære deg,

Takk for at du skriver til oss om noe som er så sårt for deg.

Du skriver at du føler du lyver når du viser et ansikt utad som ikke stemmer med innsiden.

Du har absolutt ingenting å skamme deg over, virkelig! Så mange ungdommer går rundt og later som om alt er bra, når de ikke føler det slik inni seg. Det er helt normalt. Mange ønsker ikke å snakke med andre om det, fordi de synes det er så skamfullt.

Ofte er det vanskelig å bli kvitt sånne vonde, vanskelige tanker og følelser uten å dele dem med noen, så jeg synes det er fint at du tok skrittet og skrev til oss i ung.no

Det er greit og normalt å gå rundt med en maske som viser verden at du har det bra, men det er slitsomt og du vil ha behov for å "miste masken" med noen du stoler på. Du trenger å bli sett, hørt og forstått i din smerte, hvis ikke blir det veldig ensomt. Er det noen du stoler på som du kan snakke med? Jeg tror det vil være til hjelp for deg.

Du skriver at du tror ingen vil savne deg om du dør, og sånne tanker er vanlig å få når man er lei seg og føler alt er håpløst. Sannheten er ofte en annen, at de som er nærmest deg vil bli fullstendig knust om du dør, men det er vanskelig å se når du har det sånn du har det nå. 

Du skriver at du presser deg selv, spiser mindre, uten at det hjelper, kanskje du heller skal prøve noe som hjelper? F.eks. det jeg er overbevist om hjelper, er å være mer raus og god mot deg selv. Ha medfølelse med deg selv. Ikke vær en "indre mobber", fortell heller deg selv at du er bra nok og fortjener hjelp, slik alle andre gjør.

Helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom er vant til å snakke med ungdom og kan kanskje hjelpe deg. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Ønsker deg alt godt! Har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 6.11.2020

Oppdatert: 6.11.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål