Jeg blir presset av pappa til å be hver dag.
Gutt, 20
Pappa sier jeg må bli med til moskeen og be, be hver dag, han sier jeg må si muslimske ord for å takke Gud for maten, han er aldri voldelig men likevell når jeg har sagt til han at jeg ikke tror på Gud så blir han sur, jeg har lyst å flytte ut men får ikke lov av de fordi de er ensomme.. hva skal jeg gjøre? Jeh kan liksom ikke bare forlate dem heller fordi jeg er jo glad i dem men ja er bare lei av at de sier jeg skal be hele tiden
Svar
Hei, og takk for at du skriver til ung.no.
Du beskriver et dillemma som mange ungdommer kjenner på, nemlig at du ønsker å bestemme over ditt eget liv, men samtidig ønsker å ha et godt forhold til foreldrene. Det er for veldig mange en vanskelig øvelse, men det er viktig at du vet at foreldre ikke kan bestemme hvordan du skal leve, og at foreldre også har ansvar for sine egne følelser.
Du er 20 år, og det virker som om du er klar over dine rettigheter til å bestemme selv. For foreldre er det ofte vanskelig når barna deres velger å ikke tro på Gud slik de selv gjør, særlig når religionen har så stor plass i livet deres som for din far. For foreldre betyr det veldig mye at det går bra med ungene deres, og mange vil si at det å be hver dag er det samme som å vise at man er et godt menneske. Det hadde vært fint om du kunne snakke med pappaen din på en undrende måte om hva det betyr for dere å ta gode valg i livet og å være et godt menneske. Du sier at du ikke kan flytte fra foreldrene dine fordi de er redde for å bli ensomme, og du sier at du er glad i dem. Det viser at du har mye godhet og ansvarsfølelse for dem. Du er også modig som har turt å si til din pappa at du ikke tror på Gud, det kan du være stolt av. Jeg håper at pappaen din også er stolt over at han har en sønn som bryr seg så mye.
Tenker foreldrene dine at du aldri skal flytte ut, men ta vare på dem når de blir gamle? Eller tenker de at du må vente litt? Mange ungdommer sier at de har fått et bedre forhold til foreldrene etter at de flyttet ut, fordi de sluttet å krangle og stemningen ble bedre når de kom hjem på besøk.
Hvis det er vanskelig for deg å snakke med foreldrene dine håper jeg du finner noen andre som kan hjelpe deg å reflektere rundt dette. Hvis du går på skole kan du snakke med rådgiver, helsesykepleier eller minoritetsrådgiver på skolen din. Uansett kan du snakke med Helsestasjon for ungdom der du bor.
Jeg ønsker deg masse lykke til uansett hva du velger å gjøre!
Vennlig hilsen minoritetsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no
Besvart: 10.11.2020
Oppdatert: 10.11.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

