Har angst for muntlige presentasjoner, får panikkanfall.

Hei

Det er ikke uvanlig å føle slik du gjør. Mange sliter med å kontrollere nervøsiteten. For noen går dette over med trening og øvelse. For andre vil dette alltid oppleves litt ubehagelig, men de fleste klarer uansett å øve seg til å bli noe bedre. Som med mye annet så er det slik at øvelse gjør mester, man må prøve og feile, og holde mange presentasjoner slik at det til slutt føles mer "vanlig". Jeg vet om både skoler, fritidsklubber, ungdomsorganisasjoner, bibliotek, Unginfo-sentre, menigheter og liknende som avholder kurs i presentasjonsteknikk. Snakk med kontaktlæreren din og steder i ditt lokalmiljø som kan ha slike kurs. Noen har faste kurs, mens andre lager slike kurs hvis dere er flere som etterspør det. Hvis du ikke tør snakke med læreren din, snakk med dine foreldre og be de om hjelp. 

 Det er ganske vanlig å føle seg "kortpustet" og "hakkete" i stemmen når man er litt nervøs eller i situasjoner man ikke er så vant med. Noen begynner å svette, andre kjenner at kroppen skjelver litt, eller man kan føle at stemmen og pusten svikter. Det går altså an å øve seg opp til å takle dette, og kanskje det etterhvert forsvinner helt. Det viktige er bare at du finner teknikker som passer for akkurat deg. Jeg vet ikke hvilke råd du har prøvd ut til nå, men tar med noen her uansett som du kan se gjennom...

For det første, gjør gode forberedelser. Øv deg rett og slett på å bli nervøs og takle at pusten svikter. Gå gjennom framføringen foran speilet hjemme mens du ser på deg selv og blir trygg på hvordan du opptrer og snakker. Bli vant med å høre din egen stemme. Etterpå kan du framføre for foreldrene dine eller søsken. Kanskje gjør dette at noe av nervøsiteten kommer snikende. Alternativt kan du også ringe på hos naboen eller bekjente av familien. Spør om å få øve deg foran dem. Kanskje er det litt flaut, men du får øvd deg skikkelig på det å fremføre foran noen som gjør deg nervøs. Når nervøsiteten kommer, stopp opp og pust dypt inn og ut noen ganger. Kanskje hjelper det også med et par minutters "time-out" der dere snakker om andre ting, før du fortsetter med fremføringen.

Under selve fremføringen i klassen, ha med gode notater. Ikke les opp et helt sammenhengende manus for hva du skal si. Lag deg derimot gode notater, enkeltformuleringer som er enkle å huske, tegninger der du beskriver pensum så du husker lettere osv. Hvis det er ubehagelig å stå rett opp og snakke gjennom hele foredraget, bruk gjerne noe av tiden på å tegne/forklare på tavlen, lage figurer som beskriver det du snakker om osv. På denne måten får du tid til å puste skikkelig og roe ned kroppen. Dette gjør også foredraget mye mer spennende for de som hører på. Du kan også vise bilder eller små filmsnutter som passer inn for å ikke bli stående helt stiv mens du snakker hele tiden.

Ikke snakk for raskt, for da glemmer du å puste skikkelig. Når du ikke puster skikkelig, er det lett at stemmen føles "hakkete". Tenk at du skal trekke pusten helt ned i magen, og at du skal snakke fra magen. Ta små pauser i snakkingen, beveg deg gjerne litt eller vis noe på tavlen underveis så kroppen og pusten ikke stivner. Øv deg gjerne på dette hjemme, og finn deg et snakketempo som er behagelig og som gir deg gode avsnitt/pauser der du kan puste skikkelig innimellom.

Har du fortsalt lærerne om hvordan du opplever framføringer? Ofte er et mulig å få holde noen presentasjoner foran bare læreren eller kanskje også noen få venner. Dette kan være fin øvelse i en overgangsperiode, før du prøver deg foran hele klassen. Spør lærerene om dere kan lage avtaler som du tror kan fungere.

Jeg vet ikke om alle disse tipsene passer for akkurat deg, men det er jo verdt å sjekke ut. Legger ved noen artikler her til deg. 

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no