Gruer meg sykt til å holde fremføring i skuespill.

Hei jente 16 år

Det er veldig bra at du tar kontakt vedr dette problemet og ønsker å gjøre noe med det. Det er krevende å bli kvitt det, men fullt mulig.

Det er naturlig at du ønsker å unngå å holde fremføringer fordi det er så sterkt ubehag inni deg i forkant. Det å holde kun for lærerne kan være en fin måte å øve seg i en overgangsperiode, men jeg forsto at det ikke var mulig i dette tilfellet.

Vi mennesker er laget slik at vi helst unngår fysisk og psykisk smerte. Derfor reagerer kroppen med fysisk ubehag og ønske om unngåelse når det er noe den opplever som truende. Men når det gjelder det å snakke foran klassen, vil unngåelse bare føre til at problemet opprettholdes eller blir verre.

Det er derfor viktig at du ikke unngår det du er redd for, men heller øver deg på å møte det på en forsiktig og trygg måte. Du tåler mer smerte og ubehag enn du tror! Når du merker at fokuset går innover på hva som skjer i kroppen, forsøk å skift til utover fokus og legg merke til ting i dine omgivelser, lukter, lyder, farger. Vis interesse for andre.

Når det gjelder fremføringer og presentasjoner, så kan gode forberedelser være til hjelp. Øv deg rett og slett på å bli nervøs og takle at pusten svikter. Gå gjennom framføringen foran speilet hjemme mens du ser på deg selv og blir trygg på hvordan du opptrer og snakker. Bli vant med å høre din egen stemme. Etterpå kan du framføre for foreldrene dine eller søsken. Kanskje gjør dette at noe av nervøsiteten kommer snikende. Når nervøsiteten kommer, stopp opp og pust dypt inn og ut noen ganger. Kanskje hjelper det også med et par minutters "time-out" der dere snakker om andre ting, før du fortsetter med fremføringen.

Lag korte notater til din egen presentasjon og gjør deg godt kjent med stoffet. Prøv å ha fokus på det (innholdet!) du skal presentere, heller enn å ha fokus på deg selv og hvordan du fremstår for andre: Skift fra innover til utover fokus. 

Husk at du er nødt til å ta noen sjanser og være utenfor komfortsonen din for å erfare at det ikke er farlig, at det går bra, at du klarer det. Det er der du lærer og utvikler deg, både faglig og sosialt.

Ønsker deg masse lykke til og alt godt!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no