Vil ha et bedre forhold til pappa, han viser ikke interesse. Jente 20 år.

Hei

Du forteller om en vanskelig hjemmesituasjon. Jeg skulle ønske du hadde kjent deg nærmere pappaen din! Alle mennesker trenger å bli sett og de trenger oppmerksomhet fra sine nærmeste. Hvis du ikke har fått det av din pappa forstår jeg at det er vondt for deg og at du bærer på et savn. Men jeg tror absolutt det går an å få det bedre med pappa dersom du får til å prate med han. Jeg skriver litt mer om mine tanker rundt dette, her:

Du forteller at pappa har et gammeldags syn på barneoppdragelse. Kanskje har han det fordi han selv har blitt oppdratt på denne måten? Mange voksne (og kanskje menn, spesielt) har vokst opp uten å få lov til å vise følelser hjemme. Det var ikke så unormalt før, at foreldre ga mindre oppmerksomhet til barnas behov og uttrykk enn det foreldre gjør i dag. Og gutter skulle være tøffe, ikke klage, ikke gråte. Det var ikke sånn for alle så klart, men det var nok sånn for mange. Dersom dette gjelder din far er det forståelig at han bare gjentar de samme mønstrene ovenfor deg som er hans barn, fordi han kjenner ikke til noe annet. Kanskje er ikke din far så trent i å vise følelser eller snakke om følelser/nære ting? 

Det er nok også typisk at fedre syns det er vanskelig å takle det å ha en datter og vite hvordan de skal være til hjelp. Jo eldre og mer ungdom datteren blir, jo vanskeligere kan fedre syns at dette er. For før, da du var for eksempel 7 år og kom med et spørsmål eller en utfordring så kunne pappa ta deg på fanget og si noe enkelt for at det skulle bli bedre for deg. Men en ungdom kan være vanskeligere å tolke eller tilnærme seg. Kanskje er pappa usikker på hva du trenger fordi du ikke har vært så tydelig og ikke sagt ting rett ut som du har følt? Det er som du sier, veldig lurt å snakke med han og si ting rett ut for å få pappa til å forstå mer av det du har opplevd og det du opplever nå. 

Jeg vet at voksne ofte tror at når ungdommen deres kommer til dem med vanskelige ting så må de løse problemene de har, eller si noe smart som kan være til nytte. Og fordi de ikke føler at de klarer det så trekker de seg heller vekk. Eller de blir strenge og kommer med regler og kjeft. Men egentlig hjelper det jo bare at den voksne er der sammen med den som er lei seg, gir en klem eller bare trøster uten å si så mye. Kan du kjenne deg igjen i at det ville vært godt for deg om pappa klarte det for deg?  

Jeg tenker at du må hjelpe pappa litt her, og gjøre en innsats for å få til en prat uten at han bare går sin vei. Du må si hva du ønsker at han skal gjøre mer av. Han trenger å vite om det. Det krever at du tør å være ærlig. Finn et tidspunkt der det er rolig og han virker å ha god tid. Fortell pappa at du har kjent deg trist i det siste når du tenker på forholdet dere to har, og at du ønsker at han spør mer om hvordan det går med deg. Det virker kanskje rart, og til og med litt flaut å si dette så rett ut, men det kan få pappa til å forstå mer. Si gjerne konkret hvordan du vil at pappa skal være mot deg. Foreslå ting dere kan gjøre sammen som ville gitt dere bedre kontakt.

Dersom det viser seg at pappa har holdt seg mye vekk fordi han ikke har skjønt at du har ønsket kontakt, så får dere oppklart mye ved å prate åpent om dette. Det kan jo hende at han blir veldig glad av å høre at du ønsker mer kontakt med han? 

Når det gjelder forholdet mellom mamma og pappa så tenker jeg at det får være deres sak. Jeg forstår, ut ifra hva du skriver, at du og mamma har pratet en del om dette. Men det beste er at du bare tenker over for deg selv hva DU vil ha mer av i forhold til pappa, og så kan du be mamma gjøre det samme uten at hun involverer deg noe særlig mer. Det kan oppstå litt ugreie allianser dersom en forelder og et barn snakker for mye sammen om det som ikke fungerer i foreldrenes parforhold. Barnet kan kjenne på et for stort ansvar for stemningen hjemme eller føle seg illojal mot den andre forelderen. Det kan være ubehagelig. Du kan be om at foreldrene dine forteller deg det dersom de har problemer. Du kan be om at de forteller deg hvordan dette eventuelt vil påvirke deg og de kan snakke med deg om hvordan du har det i dette. Men ut over det kan det være lurt å la mamma og pappa finne ut av ting  i forholdet sitt uten at du trenger å kjenne på et ansvar eller en involvering. 

Hvis du ikke får til å snakke med pappa så kan du kanskje vurdere å skrive et brev til han? Da kan han lese det i fred og ro og evt. snakke med deg etterpå. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret mitt som handler om hvordan man kan prate med foreldre om vanskelige ting. Lykke til, håper du får det bedre med faren din etterhvert<3 

Vennlig hilsen familieterapeuten