Jeg har nesten ingen venner, ingen liker meg, krangler hjemme, råd.

Hei

Så trist å høre at du nesten ikke har venner og krangler mye med dine foreldre. Og om du i tillegg har en overbevisning om at ingen liker deg, forstår jeg at du har det ekstra vanskelig. Derfor er det bra at du tar kontakt for å få litt råd.

Jeg synes du først og fremst skal snakke med noen voksne utenom familien som kan hjelpe deg til å finne litt ut av ting. Hvem kan du snakke med på skolen av de voksne? Hva med din kontaktlærer eller helsesykepleier? Sammen kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre. For skolen kan gjøre mye for å hjelpe deg til å få nye venner, men du må si i fra at du trenger hjelp.

Det er også slik at om du går med en overbevisning om at ingen liker deg, da kan du lett oppføre deg på en måte som gjør at du søker etter bekreftelse på at denne tanken er sann. Det kan for eksempel være at du oppfører deg negativt og er sur på de rundt deg. Da er det lett å komme i konflikt med for eksempel dine foreldre. Så jeg vil anbefale deg å forsøke å unngå å bruke tid på tanken om at ingen liker deg, den gjøre deg bare trist og motløs og hindrer deg i å være en hyggelig gutt, som jeg er sikker på at dine foreldre egentlig vet at du er. 

Så forsøk å snakke med dine foreldre om hvordan du oppfatter deg selv og at du føler på en ensomhet når du har så lite venner. Det er viktig at dine foreldre  gis mulighet til å forstå deg på en bedre måte, da er det lettere å være forståelsesfull når du har tunge dager og ikke klarer å la være å krangle. Kan dette være til hjelp for deg?

Men du skriver at du neste ikke har venner, betyr det at du har noen få venner? Om det er tilfelle, er det viktig at du forsøker å tenke at du skal ta vare på de vennen du har. Det er nemlig viktigere å få gode venner, enn mange venner.

Du kan også gjøre noe selv for å hjelpe deg selv til å få litt flere venner.  Ta noen sjanser, og snakke med de du ønsker å være venn med og delta i samtalene. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi, et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det personen sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker og vær nysgjerrig på deres interesser.

Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv. Og unngå også her  tanker som handler om at ingen liker deg. Slike urettferdige og usanne tanker gjør deg bare redd og hindrer deg i å være imøtekommende mot andre.

Sjekk også ut denne Venne-appen, kanskje det kan være noe for deg?

Mange sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Er det noe du kjenner igjen? Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg.

Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen du aldri har snakket med. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du for eksempel skal ta iniativ til en samtale med nye mennesker. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna og så en annen vei, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv. 

Og ta, som sagt, kontakt med helsesykepleier eller kontaktlærer på skolen din. Det hjelper å snakke med noen når en føler seg ensom og overmannes av negative tanker om at ingen liker en. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no