Jeg har flyttet ut. Bekymret for lillesøster. Jente 17 år

Jente, 17

Hei! Familien min har et par problemer. Jeg har flyttet ut, men kommer noen ganger hjem på besøk. I mange år nå har jeg følt at foreldrene mine snakker ned på meg ,presser meg, og hakker på meg. Jeg føler at hvis jeg ikke gjør slik som de vil, så går det ut over meg. Jeg føler heller ikke at jeg kan stole på dem eller få støtte, da de bare snakker ned på feks mine tidligere valg som jeg er glad for. Før jeg flyttet ut kranglet vi MYE og fikk hjelp av BUP med familiesamtaler (noe som ikke funket). Jeg blir alltid sliten mentalt av å besøke dem, og vet ikke hva jeg skal gjøre selv. Men nå er lillesøstera mi på 13 igjen alene etter at jeg flyttet ut, og jeg merker at hun har det mer og mer vanskelig. Føler at ting blir værre for vær gang jeg kommer hjem. For en stund til bake kalte foreldrene mine henne «feit» (hun er 60kg og 167cm) så hun er ikke feit. Men nå vil hun nesten ikke spise. Jeg er bekymret for lillesøstera mi, men vet samtidig ikke hva jeg skal gjøre selv. Takk for svar!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 17 år

Jeg forstår at du blir bekymret for søsteren din. Du har jo også bodd hjemme, og opplevd at det var vanskelig for deg. Det kan tenkes at det er nesten lettere for deg å se hva som ikke fungerer nå, du kommer innom på besøk. Nå kan du lettere se familien din litt utenfra. Jeg skjønner godt at du reagerer på måten de er på mot deg.

Det kan være mange grunner til at foreldrene deres er på måten de er. De har kanskje selv blitt oppdratt sånn. Det å snakke nedlatende og stygt til barna sine er allikevel ikke greit. Hvis foreldre deres snakker på en måte som krenker søsteren din og deg over tid, så tenker jeg at det høres ut som psykisk vold. Alle former for vold er skadelig. Du beskriver at søsteren din får kommentarer om vekt, og at hun så spiser mindre. Et barn/ungdom på 13 år trenger mat, og også å kunne slappe av med mat. Kroppen endrer seg mye fra barn og til voksen, og kommentarer om kroppen kan være ekstra vanskelig i den perioden.

Foreldrene dine har ansvar for søsteren din. Jeg håper at det også er fine stunder hjemme, og at søsteren din opplever det trygt å bo der. Jeg tenker at du gjerne kan snakke med noen andre om dette.

Har du kontakt med BUP fortsatt? Hvis du har det, så kan du gjerne snakke om tankene dine rundt situasjonen til søsteren din med dem. Hvis du ikke har kontakt med dem, så kan det tenkes at du kan få en samtale hvis du ringer og spør.

Noe annet du kan gjøre er å snakke med søsteren din. Du kan fortelle hva du tenker på, og gjerne gi henne kontaktinformasjon til alarmtelefonen for barn og unge.

Du kan gjerne ringe alarmtelefonen selv, og snakke med dem om det du forteller oss. Hvis dette ikke bedrer seg, så kan du også kontakte barnevern der dere bor.

Søsteren din er heldig som har deg, og at du bryr deg om hvordan du har det. Hvis dere får til å snakke litt sammen, så kan dere være fine støttepersoner for hverandre. Det er dessverre noen ganger søsken får problemer seg imellom også hvis det er noe vanskelig i familien.

Jeg legger ved flere artikler til deg, håper du leser dem. Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no

Besvart: 27.12.2020

Oppdatert: 27.12.2020