Følelser og tanker tar overhånd, føler psyken min går i syklus.
Gutt, 18
Hei, og takk for sist. Juleferien har vært tung i år. Æ har meir tid aleina, som betyr at tankan og følelsan fort tar over. Æ har sia æ va 15 gådd til psykolog (i fasa), men føle ikkje det hjelpe så mye. Blir bare påmindt at "æ slit". Æ har heile livet hatt følelsa og tanka æ ikke har forstått. Føle heile psyken min bare går i syklusa, og det einaste æ kan gjøre når d e værst e å holde mæ distrahert. Bægge føreldran mine va psykisk syk under oppveksten min og æ va mye uttafor på barneskolen, men anna enn det har æ ingen ting som kan hjælpe mæ forstå kofførr ting e som dæm e. Livet e jævli nice utenfra - kjæreste i 2 år, masse vænna, god fysisk helse.. ja. Æ føle mæ ensom i mæ sjøl, tør aldri innse kordan æ har det. Kjæresten veit æ slit, men ingen i familien. Æ slit veldig med søvn, nakka som betyr at det vil bli enda værre i ei stund, før hodet mitt endelig bare "stænge", og æ kan leve fritt i 5-6 måneda, så e det på igjænn. Æ e jævli sliten. Meditasjon etc funke ikke. Ka æ ska gjøre?
Svar
Hei, gutt 18!
Forstår at du har hatt kontakt med oss før - så takk for sist, ja.
Du har ikke hatt en god jul forteller du. Det høres ut som om det kanskje har toppet seg litt og at problemene du tidvis har har kommet sterkere nå.
Du forteller at du har hatt timer hos psykolog periodevis men ikke syns det hjelper så godt. Det kan hende at det hjelper neste gang du eventuelt prøver - husk at ingen terapiforløp er like og at det finnes mange ulike måter å jobbe med psykiske vansker på. Så jeg ville ikke gitt opp det å snakke med noen profesjonelle. Noen ganger trenger man å gå flere runder for å lære seg litt og litt hvordan å forholde seg til det som skjer inni seg.
Jeg legger også merke til at du forteller at du strever med søvnen. Søvn er en veldig viktig kilde til stabil psykisk helse. Dersom søvnen er dårlig over tid vil dette gjerne føre til en forsterking og opprettholdelse av problemene. Det kan være lurt å snakke med fastlege angående at du sover dårlig. Noen får hjelp av medisiner i perioder for å sove litt bedre.
Du har ikke fortalt noe til familien om hvordan du har det. Jeg vet ikke grunnen til at de ikke er klar over dette. Kanskje tenker du at de ikke klarer å ta imot det du sliter med på en god måte eller kanskje klarer du ikke å være sårbar foran dem. Det kan sikkert være mange andre grunner også. Men jeg tenker at det kan kanskje være med å forsterke hvordan du har det fordi du blir gående rundt med "en maske" der du later som alt er OK? Dette er ofte veldig slitsomt. Du forteller at begge foreldrene dine hadde det psykisk vanskelig da du vokste opp så da tenker jeg at de kanskje har god forståelse for at livet kan være tøft i perioder og kanskje også har gode råd. Det kan hende du ikke tenker det samme og at du ikke orker å snakke med dem. Da tenker jeg i enda større grad at det er lurt å snakke med profesjonelle selv om du ikke har hatt de beste opplevelsene. Som sagt er alle terapiforløp forskjellige. Kombinert med at du hadde fått hjelp til å sove litt bedre så ser jeg for meg at du kunne hatt det litt bedre i hverdagen.
Kjekt å høre at du har en kjæreste og at du har gode venner. Dette er viktige "buffere" i livet. Husk at alle kan få vanskelige perioder og at det er viktig å kunne si noe til de rundt om hvordan man har det slik at det ikke blir så stor forskjell mellom det man kjenner på inni seg og det man viser utad - dette blir ofte slitsomt i lengden.
Ønsker deg fortsatt en god juleferie og håper du snart får det litt bedre.
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 27.12.2020
Oppdatert: 27.12.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

