Pappa sier aldri noe støttende. Han skriker til meg. Vil ikke bo med han.

Hei

Jeg forstår veldig godt at du ikke har det bra hjemme, med faren din. Det er ikke rart at du vil bort fra det! Det er heller ikke rart at du tar til deg de stygge tingene han sier til deg, eller at du blir såra av det. De eksemplene du kommer med her er alvorlige, som f.eks at "..du ikke fortjener noen ting" eller at du er "drittunge" og "slem". Det er ikke greit å snakke på denne måten til barnet sitt.

I familier kan man så klart si ting til hverandre som man angrer på, for eksempel hvis man blir veldig sint eller frustrert. Det er ganske vanlig, og spesielt i familier med ungdommer blir det en del krangling. Men når det gjentar seg og gjentar seg fra den voksne, uten hensyn til barnets/ungdommens følelser, da er det psykisk vold.

Psykisk vold er all bruk av ord eller mimikk/kroppsspråk for å kontrollere, skremme, krenke eller skade noen. Det er også å skremme noen når man skriker høyt til dem.

Hvis faren din fortsetter å snakke stygt til deg så tenker jeg at det kan høres ut som du blir utsatt for psykisk vold. Det er ikke lov å bruke vold, og det er straffbart. 

Jeg tenker at du må be moren din om mer hjelp. Hun er også din forelder og hun har ansvar for at du blir behandlet bra og er trygg. Hvis faren din ikke hører på henne og forstår hvor vanskelig det er for deg så kan du og mamma sammen kontakte noen utenfra for å få mer hjelp til familien. Det kan godt hende at dere hadde hatt nytte av å snakke med noen fagfolk som kan mye om familieproblemer, for å bedre kommunikasjonen.

Dere kan starte med å sjekke ut denne fine nettsiden: littsint.no. Der står det mange ulike tips til hvem som kan kontaktes og hvordan. 

Dersom faren din er veldig oppgitt eller frustrert over ting du gjør så har han jo lov å si ifra til deg. Han har lov å veilede deg og oppdra deg. Men han har ikke lov å krenke deg på den måten du forteller om her, det er å gå over grensen. Derfor tenker jeg det er viktig at det skjer en endring.

Under svaret mitt har jeg lagt ved lenker til steder du kan ta kontakt (familievern/barnevern/alarmtelefon) dersom du kjenner at du blir redd for faren din og vil vekk med en gang. Det er bare å ringe dem når du vil, du kan ringe på egenhånd og du kan være anonym hvis du vil spørre om ting.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Det er fint at du sier ifra når det er vanskelig hjemme. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten