Spørsmål og svar

Det hjelper ikke med psykologen fordi mor alltid er tilstede.

Jente, 15

Hei jeg er jente på 15 år. Jeg har en psykolog som jeg snakker med på Bup, men jeg føler det ikke hjelper meg noe særlig fordi moren min er alltid med og da blir det vanskelig for meg å snakke med psykologen min når mamma vil vite hva vi snakker om. Og når jeg har en far som sier psykolog ikke er nødvendig for meg. Han sier psykolog er bortkastet å ha.. men jeg er lit uenig fordi jeg trenger det egentlig.. jeg er så lei av tankene mine og ting jeg opplever og som jeg har opplevd:/ jeg var veldig aktiv før men nå orker jeg ingenting. Jeg pleier å sitte på badet og på rommet mitt og gråter hverdag nesten. Det eneste jeg ofte tenker på er negativt om meg også har jeg alltid lyst til å ta selvskading. Ofte liker jeg å snakke med andre enn psykologen min. Jeg har prøvd Alarmtelefonen, men ofte så bare klarer jeg ikke å kontrollere tankene mine. Jeg gråter så mye og tenker så mye negativt om meg. Jeg orker ikke mer

Svar

Kjære deg,

så fint at du synes det er nyttig å snakke med noen om dine tanker og følelser. Det kan hjelpe deg og vil ta bort noen av dine byrder.

Det er viktig at du får formidlet til din psykolog at du ønsker å ha deler av samtalen (eller hele) alene. Det tror jeg også din mor vil forstå. Det er veldig vanlig og mange som ber om det, når som du har hatt noen samtaler med moren din tilstede.

Hvis du synes det er vanskelig å si det i timen (mens mor er tilstede), kan du f.eks. ringe i forkant og be psykologen komme med forslaget selv.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen, da får du iallefall mulighet til å snakke om ting uten at din mor er der.

Husk at selvskading er en destruktiv måte å håndtere vanskelige følelser på. Forsøk å finne bedre måter å dempe din indre smerte på som ikke skader deg, men som bygger deg opp. 

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Prøv å behandle deg selv med medfølelse og omtanke - at du vil deg selv vel og ikke la negative tanker om deg selv få så stor plass. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare vondt.

Ønsker deg masse lykke til og alt godt.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 5.1.2021

Oppdatert: 5.1.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål