Hvorfor får jeg så vondt i brystet og sliter med å puste?

Hei

Så fint at du skriver til ung nå som du er bekymret over hva som kan være grunnen til at du har det slik som du beskriver. Det er helt naturlig at du er bekymret fordi det oppleves nok veldig ubehagelig å få de smertene og anfallene du får. 

Så trist for deg at foreldrene dine har gått fra hverandre og at kjæresten din var utro mot deg. Det må ha vært veldig tungt for deg å oppleve dette. Du skriver at din far var utro, men kanskje har du også blitt preget av at forholdet mellom foreldrene dine ikke har vært bra de siste årene. Hvis man ikke får til å dele uro, redsel, sinne osv så bygger følelsene seg gjerne langsomt opp i kroppen. Det du beskriver nå er gjerne et signal på at nå har kroppen fått nok og det må ut på ett eller annet vis. 

Følelser er godt for noe. Det er signaler som hjernen sender ut til hele kroppen. Det er derfor at følelser ofte beskrives som noe vi kjenner inni oss som sommerfugler i magen, klump i halsen eller hjertebank. Disse følelsene kan også få deg til å kjennes rastløs ut eller urolig. Tenk bare for en forskjell det er i kroppen din når du kjenner på en stor glede og når du er veldig redd for noe. 

Selv om mange kan kjenne seg litt følelsesløse så har alle mennesker noe som heter grunnfølelser, det vil si at du er født med dem. Eksempler på slike grunnfølelser er sinne, tristhet, redsel og glede. Hvis det skjer mye i livet eller innad i en familie så kan disse følelsene rokkes ved. Det vil si at hvis du ikke får snakket om dem eller bearbeid dem ved å forstå hvorfor dem er der så blir følelsene ofte slitsomme og plagsomme. Det er da man begynner å unngå følelsene og man vil ikke tenke på dem. Men, dette går bare til en viss grad til de begynner å bli så sterke at de vil påvirke deg mye. Det er da man får vondt i magen, vondt i hodet, vondt i brystet, vondt i nakken og musklene og vondt for å puste.

Med det du skriver til oss så sliter du nok med vonde følelser etter alt det vonde og triste du har opplevd. Det å få livet sitt snudd opp og ned ved at foreldre ikke lengre bor sammen, sinne mot far eller begge foreldrene og sinne og sorg over at også kjæresten din gjorde dette mot deg. Det er klart at du reagerer og ikke klarer å samle tankene dine. Det du da kjenner i kroppen din oppleves jo naturlig nok som svært skremmende og alvorlig. Da er det ikke lett å konsentrere seg om matte og norsk. Det blir også som du skriver vanskelig å følge med hva andre snakker om, fordi at du klarer ikke lengre å følge med på hva dem snakker om (mange synes også i denne fasen at venner blir overfladiske og tøyser for mye) noe som kan være et tegn på at du ikke føler deg sett og forstått av dem heller. Det er jo heller ikke så rart hvis man ikke klarer å prate om hva som skjer inni deg. 

Jeg vil anbefale deg til å kontakte din fastlege bare for å utelukke at det ikke er noe fysisk galt med deg. Ta de testene der som trengs for at du skal roe deg med at det ikke feiler deg noe alvorlig. I mellomtiden kan du ta kontakt med helsesykepleier for samtale. Det å dele hva du står i kan gjøre at de vonde følelsene dine vil bli lettere å bære for deg. På sikt vil også målet bli at du skal få følelsene dine ut av kroppen din, men det kreves mye arbeid av deg og det er en prosess som vil ta litt tid. Ha derfor tålmodighet, men begynn med begynnelsen ved å prøve å finne ut når livet begynte å bli vanskelig for deg. 

Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.