Har veldig tunge dager, er ensom og vet ikke hvor lenge hun orker dette

Hei!

Så bra du tar kontakt med oss. Det høres fryktelig slitsomt ut å ha det på denne måten, og jeg skjønner godt at du er sliten!

Dersom du ikke har fortalt noen andre enn den forrige fastlegen din at du har så tunge dager, med så vanskelige tanker, bør du absolutt gjøre dette. Du skal ikke trenge å engste deg så mye for fremtiden at du vil dø.

Du skriver ikke om du allerede har flyttet for å begynne på folkehøgskole. Dersom det er tilfelle oppfordrer jeg deg til å ta kontakt med helsesykepleier/rådgiver eller miljøarbeider tilknyttet skolen din. Her kan du få hjelp til å orientere deg i systemet og vurdere hvor du kan be om hjelp videre. Da er det også noen på skolen som vet hvordan du har det og kan følge deg opp videre. Om du synes det er vanskelig å forklare hvordan du har det akkurat nå synes jeg du bare kan vise dem det du har skrevet til oss: Der er det mye informasjon som blir viktig for hjelperne dine å få. 

Du skriver ikke om det er noe spesielt du er engstelig for med tanke på fremtiden. Dersom det er det - prøv å se for deg et liv hvor du ikke lenger har denne angsten. Hvordan ser dette livet ut? Hva gleder du deg til? Å holde fast ved disse tankene kan kanskje gi deg noe håp på dager som er vanskelige å komme seg gjennom. Skriv gjerne ned disse påminnelsene så du har dem lett tilgjengelig. Om det er vanskelig for deg å se for seg et liv uten angsten vil jeg du skal vite at dette er normalt. Det betyr ikke at det ikke er mulig å få det bedre, men kanskje at du trenger hjelp på veien. 

Mange kan oppleve at tankene blir tyngre på kvelden - som det virker som du gjør. Om du har mulighet til det kan du prøve å gå en rolig tur eller se på noe som distraherer deg når disse tankene kommer. Når kroppen blir full av angst kan det ofte hjelpe å gjøre noe som krever at vi tenker på noe annet - eller bare bevege oss litt. Dette "lurer" hjernen litt og kan for en del føre føre til at angsten blir litt enklere å håndtere akkurat der og da.

Om dette ikke hjelper for deg, kan det kanskje hjelpe å ha noen å snakke med når det stormer som verst. Kirkens SOS har en telefon man kan ringe når som helst på døgnet, og man trenger ikke være religiøs for å få hjelp her. 

Jeg håper noe av dette kan fungere for deg - og at du forteller noen hvordan du har det. Det er første steg på veien mot å få det bedre! Legger ved noen artikler som kanskje kan være til hjelp for deg. 

Lykke til på veien videre, heier på deg! 

Hilsen psykologen i ung.no