Jeg er redd for å fortelle psykologen om selvmordstanker pga foreldre

Hei, jente på 15 år

Det høres ikke ut som du har det noe bra i det hele tatt og det må vi ta på alvor.

Du sier at du er redd for at psykologen skal si til dine foreldre at du ikke vil leve. Det høres samtidig ut som at dine foreldre vet om disse tankene fra før. Jeg kan ikke spå hvordan psykologen kommer til å reagere på det du forteller men det som er sikkert er at det er lurt å fortelle det til psykologen for å få hjelp. Sånn som det er nå så snaker du på en måte ikke om det som du trenger aller mest hjelp til hos psykologen og da kan ikke psykologen hjelpe deg med det du trenger mest. Dette er uheldig.

Jeg råder deg til å fortelle psykologen om både selvskading og selvmordstanker. Psykologer er vant til å snakke om/behandle dette og kan hjelpe deg. En måte å gjøre det på kan være at du går forsiktig fram og sier at du har noen ting du ønsker å snakke om men at du gruer deg fordi du er usikker på hva psykologen kommer til å si til foreldrene dine. Da kan psykologen si litt om regler/tanker rundt dette og så kan dere sammen kanskje finne en god fremgangsmåte for at du får satt ord på det du opplever. 

Det høres ut som om du kan ha vansker med å regulere (endre/justere) følelsene dine og at du dermed føler du kan miste litt kontroll når du er sint. Dette er også viktig informasjon til psykologen. Regulering av følelser er også noe man kan få hjelp til. Dersom du kjenner at sinnet ditt bygger seg opp kan det være lurt å hjelpe seg selv å regulere følelsen. Det kan da være lurt å f.eks ringe en venn, sette på musikk, lage noe varmt eller kaldt å drikke, gå ut av rommet du er i, få frisk luft, ta en gåtur. Altså å flytte seg fra situasjonen for å hjelpe følelsen å gå over/roe seg ned ved å komme seg inn i et nytt modus. 

Jeg ønsker deg masse lykke til og håper du får en god prat med psykologen. 

Med vennlig hilsen psykologen