Hvordan kan jeg få tiden/privatliv ALENE uten at foreldre skal mase?

Hei, gutt på 20 år

Forstår deg sånn at du har masse å tenke på og at dette med kjønnsskifteprosessen og alt som følger med tar på. Det kan godt hende det er depresjonen som "snakker" når du kjenner at du ikke ønsker å snakke med dine foreldre. Når man er deprimert kan det friste mest å trekke seg unna andre, også de nærmeste. Det høres ut som om dine foreldre ønsker å snakke med deg og helst hjelpe deg men at dette ikke er ønskelig fra din side. 

Jeg vet ikke om noen andre løsninger enn å kommunisere om det du trenger. Kanskje kan du forklare dem hvordan det oppleves for deg at de kommer inn på rommet. Ettersom du går gjennom en kjønnsskifteprosess så ser jeg for meg at du har en behandler i psykisk helsevern. Det er lurt å jobbe med depresjonen der slik at det kanskje kan bli lettere å kommunisere hjemme. Det er også mulig å be om fellessamtale hos psykologen/behandleren for å snakke om situasjonen hjemme og hvordan dere best mulig kan løse dette. En mulig grunn til at foreldrene dine spør og kommer inn mer til deg enn du ønsker kan være at de ønsker å vise at de bryr seg og ønsker å vise at de er der for deg. Dersom du bli avvisende til dette kan det hende de synes dette er vanskelig å forholde seg til og dermed blir enda mer pågående fordi de blir utrygge. Dette oppleves nok ubehagelig for deg selv om de mener godt. Det kan være lurt å snakke om slike dynamikker/prosesser sammen med en tredjepart (f.eks i fellessamtale hos psykologen).

Jeg ønsker deg masse lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen