Krangler med moren min, hun maser. Sliter med selvskading og ADD.

Hei

Det er forståelig at du er sint på moren din! Hun virker ikke å høre på hva det er du sier til henne om hva du vil og trenger. Det blir mye mas fra henne høres det ut som, da er det ikke rart du trekker deg vekk og prøver å unngå å være hjemme. Det er jo slitsomt med mas, det er sjelden man endrer seg på bakgrunn av at andre maser.

Selv om mamma helt sikkert er bekymra for deg og vil ditt beste, så blir jo effekten av det hun gjør egentlig motsatt - hun skyver deg lenger unna. Vi skulle ønske at mamma forstod dette, sånn at hun kunne funnet bedre måter å kommunisere med deg på. Det er aller mest mamma sitt ansvar at kommunikasjonen mellom dere er god, for hun er voksen og din forelder.

Du skriver at mamma ikke lar deg være sammen med de vennene du har, som du jo også vet at ikke er bra for deg. Det er jo på en måte fint at mamma sørger for dette, det er en måte å beskytte deg på. En måte å bry seg. Samtidig kan vi forstå at det er irriterende, for det gjør at du kanskje kjenner deg mer isolert og ensom enn du hadde trengt å være? Vi håper du kan klare å finne andre miljøer etter hvert, med folk som er tryggere å være sammen med for deg. Kanskje du kan finne noen gode tips i denne artikkelen, om det å finne nye venner etter å ha vært i et dårlig miljø.

Vi tror også det kan hjelpe om du forteller til mamma at du er villig til å prøve å finne andre venner og miljøer, og at du selv vet at det ikke er bra for deg å være med de du har vært med inntil nå. Da ser mamma at du også forstår dette, kanskje det får henne til å mase mindre?

Du er diagnostisert med ADD skriver du, men du vil ikke har behandling for det. Det er dumt! Fordi du vil kunne få det bedre med deg selv dersom du f.eks. fikk medisiner for det du sliter med av konsentrasjonsvansker. Så vårt råd til deg er at du tar i mot behandling for ADD. Det er vi sikker på vil gjøre at du får det bedre med deg selv. Du kan lese mer her om hvordan slik behandling kan virke.

Du skriver også her at du sliter med selvskading. Vårt råd til deg da, er at du snakker med noen om det du sliter med. Snakk med din behandler (f.eks den som utredet og diagnostiserte deg med ADD) eller med helsesykepleier, enten på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom (de fleste har åpent også i sommerferien). Den du snakker med er garantert vant til å snakke om selvskading og vil kunne hjelpe deg slik at du klarer å håndtere vanskelige tanker og følelser på en bedre måte - slik at du på sikt ikke lengre trenger selvskading som en løsning.

For, husk at selvskading er ingen løsning på de ordentlige problemene. Selvskading kan faktisk være med på å forsterke det vonde som du sliter med. Det er på en måte en midlertidig flukt. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at de anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Kjenner du deg igjen i det? Det sier jo noe om at du har det ganske vondt nå, og da er det helt riktig å be om hjelp.

Til slutt vil vi si, at du har rett til å være med å bestemme selv hvor mye du vil bo hos hver forelder. Hvis mamma og pappa begge har foreldreansvar for deg, så kan du be om å få mer samvær med pappa i tiden fremover. Særlig hvis masingen og det vanskelige mellom deg og mamma bare fortsetter. Det kan kanskje hjelpe å få en pause fra det ved å flytte til pappa for en periode? Der høres det ut som du har det bra og får mer forståelse. Så kan du og mamma heller få snakket sammen i ro og fred når dere har fått en liten pause. Det kan hjelpe for noen! Du kan lese mer her, om hvordan du kan gå frem dersom du vil be om mer samvær med pappa.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Vi legger ved noen artikler her til deg som vi håper at du kan kikke litt på.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse og familieterapeut, ung.no