Utviklet depresjon og spiseforstyrrelse, trenger motivasjon

Hei!

Så leit å lese at du strever, men så fint at du skriver til oss! Jeg håper jeg kan gi deg et svar som kan hjelpe deg litt på veien videre. 

Corona har vært tøft for mange, kanskje spesielt dere som er unge. De rutinene man hadde i hverdagen forsvinner, og det kan være vanskelig å holde motet oppe når vi ikke vet sikkert hvor lenge dette kommer til å vare.

Dessverre ser vi også at en del har begynt å slite psykisk, sånn som du skriver at du gjør. Det første rådet vi gir til mange er å fortelle noen hva man sliter med. Jeg får inntrykk av at du har forsøkt å gjøre det allerede, men at du kanskje ikke ble møtt på den måten du håpte på? Når noen forteller at de har begynt å streve med mat eller trening kan det fort skjer at den man snakker med først og fremst blir bekymret for vektnedgangen. Dette er kanskje fordi den kan være mer synlig. 

Samtidig vet vi at en begynnende spiseforstyrrelse sjelden "bare" handler om et ønske om å gå ned i vekt eller endre på kroppen sin. Ofte kan det å endre måten vi spiser eller trener på handle like mye om et behov for å ha kontroll på noe håndfast eller dempe vanskelige følelser. Under pandemien har det vært mye usikkerhet og endringer i regler og rutiner. Da kan det å kontrollere hva man spiser eller hvor mye man trener kanskje være med på å gi litt stabilitet og forutsigbarhet i hverdagen. Problemet kommer når det går så langt at det blir vanskelig å tenke på andre ting, eller man kjenner på mye skam og negative følelser knyttet til matinntaket og treningen. Jeg vet ikke om dette gjelder for deg?

Dessverre er det fremdeles mange gutter og unge menn som synes det er vanskelig å åpne seg om følelser og problemer de har i hverdagen. Jeg synes du er veldig tøff som har skrevet inn til oss og satt ord på dette. Om du ønsker å snakke med andre menn som har strevd med mat, kropp og trening kan du f.eks ta kontakt med ROS/Rådgivning om spiseforstyrrelser her. Her kan du snakke i telefon, maile, chatte eller be om å få snakke med en mannlig rådgiver om utfordringene dine. For mange kan det hjelpe enormt mye å bare få fortalt noen det som er vanskelig - og bli møtt på en ok måte på det. Jeg håper du kan vurdere å ta kontakt! 

Til slutt vil jeg bare si at jeg skjønner veldig godt at du er drittlei Corona. Det tar veldig på når man ikke får påfyll gjennom å være sosial eller delta på de aktivitetene man vanligvis driver med. Du er ikke alene i å kjenne på disse følelsene. 

Jeg legger ved noen artikler helt nederst som kanskje kan være nyttige for deg å kikke på.

Lykke til videre, heier på deg! 

Hilsen psykologen i ung.no