Har kjent meg ensom og som det er meningsløst i 2 år, hva skal jeg gjøre

Hei,

Så bra du skriver til oss når du har det sånn. Det høres ikke bra ut i det hele tatt, og det er veldig viktig å strekke seg etter hjelp når det er så vanskelig som du beskriver.

Jeg synes du burde snakke med noen når det er så ille for deg. Når det ikke fungerer å snakke med moren din må du snakke med noen andre. For eksempel Helsesykepleier på skolen, noen på Helsestasjon for ungdom, eller fastlegen, for eksempel. Du kan også ringe hjelpetelefoner, her er en liste over slike.

Angst kan gjøre det veldig vanskelig å gjøre en rekke ting, og hvis den ikke jobbes med så kan det bli som du beskriver, at det ikke blir bedre, men bare blir det samme eller verre. Angst er på et vis en alarmreaksjon for noe som ofte ikke egentlig er farlig, men så lærer kroppen at det er farlig og nok best bør tas hensyn til hvis vi gjør det angsten vil.

Med det så mener jeg at om du for eksempel vil unngå skolen og så blir hjemme for å gjøre nettopp det, så kan du oppleve at angsten blir verre eller forblir den samme, fordi du på en måte sier at du er enig med angsten at det beste er å unngå det som kjennes skummelt og vanskelig ut.

Så er det heller ikke så bra for oss mennesker å bli isolert og alene. Om du ikke går på skolen, ikke treffer andre mennesker så mye, ikke har venner eller gjør noe du liker og slapper av med, så blir det vanskelig å trives i hverdagen.

Videre kan du da komme i en ond sirkel der du får det kjipere og kjipere, og ikke får noen andre gode ting som gjør det bedre for deg eller som gir deg gode følelser. Det høres heller ikke ut som du får trøst med at du har det vanskelig, og du mangler hjelp med å håndtere at du har det veldig strevsomt. Det er ikke rart at du da føler deg fryktelig trist og langt nede.

Heldigvis finnes det godt hjelp med det du strever med, og det er mulig å få det annerledes. Det finnes folk som absolutt vil bry seg om at du har det vanskelig som vil ønske at du skal få det bedre. Men da må de vite at du strever.

Hvis du ikke helt vet hvor du skal starte så kan kanskje nettopp det med hjelpetelefoner være en god løsning. Der kan du snakke og chatte anonymt, og få hjelp til hvordan du kan komme videre til mer hjelp. Noen steder har også helsesykepleier mulighet for kontakt elektronisk eller via meldinger, kanskje du kan sjekke hvordan det er for deg på din skole.

Det finnes både muligheter for undervisning om angst og depresjon via nettet og nettbaserte moduler hos psykologer og liknende, og psykologer har også ofte mulighet til å ha videosamtaler med deg, hvis det kjennes umulig ut å komme seg til timer. Dette er noe du kan finne ut av sammen med fastlegen eller helsesykepleier, for eksempel.

Det viktigste først og fremst er å få sagt i fra til noen at du sliter som du gjør, så du kan komme i gang med å få videre hjelp i situasjonen du er i. Det skal ikke være sånn at du trenger å gå alene med dette, og du kan få hjelp til å få det annerledes.

Jeg legger også ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no