Jeg har kjent meg skikkelig deprimert i over et år, har dere noen tips?

Hei,

Så bra du skal i terapi og få hjelp, og også fint at du skriver til oss. Det viktigste første steget til å få det annerledes er ofte å be om hjelp.

Når du har det som du beskriver høres det ut som du er overveldet og sliten, og da blir det gjerne vanskeligere og vanskeligere å finne gode løsninger på hvordan vi kan få det bedre. Da trenger vi hjelp fra de rundt oss som bryr seg om oss og samtidig har mer overskudd til å se livet fra flere vinkler. Noen ganger trenger vi også profesjonell hjelp fordi det er overveldende og kjenner stort ut, også for de som er rundt oss.

Jeg kan forstå at du blir redd for å ha det sånn som dette hele livet, men det er viktig å minne seg selv på at det er noe du frykter, ikke noe som er sant. Livet endrer seg hele tiden, og det er helt mulig for deg å få det annerledes. Du kommer ikke til å ha det så vanskelig som du har det nå bestandig. Det finnes masse god hjelp for det du strever med, og samtaleterapi er en veldig god hjelp.

Det å streve psykisk er fremdeles litt tabubelagt, og mye av samfunnet oppfordrer oss til å ta oss sammen og bare takle ting. Likevel er det ingenting å skamme seg over, egentlig. Du strever nå, og du jobber beinhardt med å komme deg gjennom hverdagen. Det står det masse respekt av, og det er ingenting du trenger å skamme seg over eller være flau over.

Det er helt menneskelig å ha det vanskelig i ny og ne, og de aller fleste vil oppleve noen perioder i livet som er ekstra vanskelige hvor de har det som du beskriver. Vi er ikke maskiner, og livet er mange ganger slitsomt og intenst.

Heldigvis er livet også gøy, spennende og bra mange ganger. Selv om du strever med å komme på gode minner eller positive ting nå, så finnes de der for deg. Du sier også at du har lyst til å jobbe for å få det bedre for familien din sin skyld, og det vedder jeg også har med å gjøre at du er glad i dem og ønsker dem gode ting. Det betyr at du har noen positive ting i livet ditt likevel.

Når dagene blir veldig vanskelig er kanskje det beste rådet å ikke forsøke se for langt frem. Vi er utrolig dårlig på å forutsi fremtiden, og vi aner ikke hva som venter oss. Likevel kan vi fort tenke veldig langt frem, og når vi har det vanskelig blir vi redde for å alltid lide, som du beskriver. Minn deg selv på at du ikke har peiling på hva som kommer, og at siden livet endrer seg hele tiden er det mer sannsynlig at det er annerledes enn nå, enn at det er helt likt.

Ta det en dag av gangen, en time av gangen, ett minutt av gangen. Se også om du kan kjenne etter om det er noe som gir deg litt mer glede og ro, eller noe du har litt mer lyst til å gjøre enn noe annet, og gå etter det.

Jeg håper noe av dette hjelper deg videre, og legger også ved noen artikler til deg. Jeg ønsker deg masse lykke til og god bedring.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no