Jeg har ikke lyst til å gjøre noen ting lengre

Hei,

Så bra at du skriver til oss når du har det som dette. Det høres ikke noe lett ut, og heller ikke noe det er meningen du skal gå helt alene med.

Jeg synes du burde ta en tur til fastlegen og snakke med hen om hvordan du har det. Kanskje først fortelle det til foreldrene dine eller en voksen. Da kan du få med deg en voksen på samtalen om det kjennes greit ut, som kan hjelpe deg å finne ut av dette.

Det kan være flere grunner til at du har det som du har det, og det er viktig å snakke med noen om det for å finne ut hva det kan være. Det kan være depresjon, og det kan også være noe annet du kan få hjelp av legen med, som jern- eller vitaminmangel.

Har dette oppstått plutselig, eller har du hatt det som dette over lang tid? Er det noe som gradvis har blitt verre? Hvordan har livet ditt vært til nå, har det skjedd noe spesielt nå eller tidligere? Hvordan er familien din, og har du voksne du stoler på og kan få trøst og støtte av?

Dette er spørsmål du kan svare på, og ta med deg når du drar til fastlegene, for eksempel. Det kan hjelpe samtalen og den du snakker med å kunne hjelpe deg på best mulig måte.

Hvis du ikke vil snakke med fastlegen med det første kan du også snakke med helsesykepleier på skolen, eller noen på Helsestasjon for ungdom.

Fordelen med å snakke med helsepersonell som disse og ikke bare familie eller venner er at de kan hjelpe deg med å både sjekke din fysiske helse og psykiske helse. Det vi tenker og føler henger gjerne sammen med kroppen vår på ulike måter sånn at vi kan bli triste og slitne hvis vi mangler vitaminer eller liknende.

Så kan vi bli sittende mer og mer for oss selv, og da får vi heller ikke positivt påfyll fra venner og familie, og blir kanskje tristere og tristere.

Det kan også være sånn at om vi er blitt triste og deprimerte så beveger vi oss mindre og spiser dårligere, så får vi enda mindre energi og blir endra tristere.

Altså påvirker fysisk og psykisk helse hverandre mye, og er nærmere koblet enn vi gjerne snakker om. Helsepersonell kan sjekke og passe på begge deler, og hjelpe deg til riktig hjelp.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke om hvordan du har det vil jeg foreslå å gjøre som du har gjort her til oss: Skriv om hvordan du har det. Så kan du vise det du har skrevet, enten dette eller noe nytt du skriver, og få igang en samtale.

Uansett tror jeg det er viktig at du ikke fortsetter å gå alene og kjenne deg som du beskriver her. Det er mulig å få god hjelp med det som er vanskelig, uansett hva det skyldes. Det er ikke meningen du skal gå alene og streve som dette.

Jeg legger ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no