Spørsmål og svar

Lærerne var min trygghet,savner dem og vet ikke hvordan jeg skal gå videre?

Jente, 16

Hei. Jeg savner læreren mine fra ungdomskolen fryktelig mye. Gråter noen ganger over det. Gjennom hele barndommen min har det vært vanskelig hjemmw. Både mamma og pappa har vært alvorlig syke psykisk. Gjennom ungdomskolen skilte mamma og pappa seg, papp ble innlagt med depresjon for andre gang og året etter på fikk mamma psyskose. Så på en måte ble de tre årene de værste og fineste årene. Mye pga lærerne mine. Når jeg følte det utrygt hjemme ble de liksom min familie. De trøstet meg når jeg gråt og roet meg ned når jeg var redd og skuffet. Hadde lange prater med dem når jeg fikk panikk. Kunne si alt til dem. De var en så stor trygghet i livet mitt og jeg ble så glad I dem. Vet ikke hvordan jeg skal beskrive det. De heiet sånn på meg og ga meg en trygghet som ikke mamma og pappa noen gang har klart å gi. Jeg har sagt dette til dem at jeg er glad i dem. Hvordan kan jeg på en måte komme meg videre. Gjør vondt å tenkte på det. De reddet meg på mange måter også barnevernet

Svar

Hei

Det høres ikke ut som du har hatt det så lett i din oppvekst nei. Så godt at du har hatt en lærer som har støttet deg og gitt deg trygghet. Det sies jo at hvis man har en trygg person i livet  sitt når ting er vanskelig, så er det nok.

Har du noen andre i livet ditt som du kan søke støtte og trygghet hos, besteforeldre, andre i familien, en ny lærer, helsesykepleier , eller venners foreldre ?

På helsestasjon for ungdom finnes det ofte psykiatrisk sykepleier eller psykologtilbud som du kan benytte deg av. Ellers finnes det hjelpetelefoner du kan ringe, eller også støttegrupper i forhold barn av psykisk syke. Finnes det noe sånt der du bor kanskje? 

Har det vært noen hjelpeinstanser inne i livet ditt tidligere som har gitt deg noen svar på hvilke rettigheter du har hatt eller har som pårørende?

Håper noen har forklart deg hva som har skjedd med dine foreldre når de ble så syke , og om sykdommen deres. Det å ha syke foreldre skaper ofte mye bekymring hos barna,» vil det gå bra med foreldrene , vil det skje igjen, hva vil skje med meg som barn ? « Noen barn føler også på skyld og skam. Det er aldri barns feil om foreldre blir syke, det håper jeg noen har fortalt deg.

Du har med deg noen erfaringer på godt og vondt, som har gjort deg til den du er. DU har stått i det, og forhåpentligvis fått en styrke med deg som gjør at du klarer deg bra. Du trenger likevel støtte av en voksen person, og jeg håper du kan tenke litt på hvem du kan bruke som din trygget og støtte videre.

Helsesykepleier på skolen din kan du alltid snakke med som sagt, og kanskje hun kan hjelpe deg å finne ut hvem du kan ha som støtte.

Ønsker deg masse lykke til !

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 8.2.2021

Oppdatert: 8.2.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål