Har lenge følt hun trenger noen å snakke med, men synes det er vanskelig

Hei!

Så fint at du tar kontakt med oss.

Det er ikke uvanlig å synes det er vanskelig å snakke med noen, selv om man trenger hjelp. Kanskje har du tanker om at problemene dine ikke er store nok, eller kanskje skammer du deg over dem. Det er det ingen grunn til. Så lenge man synes et eller annet er vanskelig kan det hjelpe å fortelle det til noen.

Du har opplevd før at det ikke har gått bra når du har delt noe privat med en annen. Da er det ikke rart om du ikke er helt sikker på om du tør å gjøre det på nytt. Prøv å minne deg selv på at det som skjedde den gangen ikke trenger å skje igjen. Selv om noe føles feil, betyr det ikke at det er feil. 

Sånn som du forteller hvordan du har det er jeg enig i at du kan trenge å snakke med noen om dette. Å gå rundt og føle seg tom og engstelig sånn som du gjør kan være tegn på at man kanskje trenger hjelp fra noen som jobber med psykisk helse til å få det bedre. 

Jeg synes du skal fortelle noen voksne du stoler på at du ikke har det bra. Kanskje er det foreldrene dine, eller kanskje har du en voksen du liker godt på skolen du kan dele tankene dine med? Noen velger å snakke med helsesykepleier først. Kan du kanskje prøve ut det? 

Av og til vet man kanskje hvem man kunne tenke seg å snakke med, men man vet ikke helt hvordan man skal forklare det vanskelige. Hvis du kjenner deg igjen i dette kan du kanskje vise frem det du har skrevet til oss? Har har du fortalt på en fin måte hva som er vanskelig for deg og hva du trenger hjelp til.

Jeg legger noen artikler nederst som kanskje kan gi det noen nyttige råd eller svare på det du ellers lurer på. Håper du tar en titt på dem!

Lykke til videre, heier på deg!

Hilsen psykologen i ung.no