Jeg og søsteren min krangler hver dag, det har gått for langt.

Hei

Først av alt vil jeg si at jeg syns det er modig gjort av deg å dele de vonde tankene du har om søsteren din med oss her på ung, selv om det kanskje er ubehagelig å sette ord på dem. Noen ganger er det slik at selv om man er søsken og deler familie, så passer man rett og slett ikke sammen. Det virker som om det kanskje er sånn for deg og søsteren din.

Den beste måten å ta kontroll over sitt eget sinne, er å gjøre det som du gjør de gangene du trekker deg unna og går vekk fra situasjonen. Da er det du som bryter den spiralen som det aldri kommer noe godt ut av - den spiralen hvor den ene sier noe stygt og så sier den andre noe styggere og så videre. På den måten får du også kontroll, både over situasjonen og deg selv.

Og ordene, de stygge tingene søsteren din sier til deg, de vil liksom bli hengende litt tomt i lufta, for du er jo ikke der til å ta i mot dem!

Det er ikke noe rart at du vil ta igjen når hun sier stygge ting til deg. Det er klart at det koker inne i deg. Sterke, vonde følelser og tanker om andre er i seg selv ikke skadelig mot den andre. Det er det man sier og gjør som kan være mest skadelig.

På den annen side så lurer jeg jo på om du på en måte skader deg selv ved å tenke stygge ting om søsteren din. Det virker i alle fall som om du får vondt av det. Slik du beskriver: du vet at du må slutte å si vonde ting til søsteren din. Når du kjenner at du har lyst til å drepe henne fordi du er så sint, kan det hende du nesten blir redd av deg selv og dine egne sterke følelser og tanker. Har du kjent på det?

Du har skrevet til oss på ung. Skriver du dagbok? Kanskje kan det også være en måte du kan få ut de verste tankene - ved å skrive dem i dagboken? Den sladrer ikke på deg, og den tåler å høre vanskelige ting.

Ellers lurer jeg på: hva sier foreldrene deres til det som skjer? Er de også med på kranglene eller prøver de å få dere til å stoppe? Uansett så virker det som om det de gjør eller ikke gjør, ikke har hjulpet deg og søsteren din til å få et bedre forhold. Jeg tenker at du kan ta et valg ganske raskt, vil du at du og søsteren din kan få hjelp til å snakke sammen? Eller tenker du det er best å bare holde deg unna til kranglingen går over?

Hvis du tenker at dere kunne ha godt av å snakke sammen for å løse opp i problemene dere har så finnes det steder du kan oppsøke for å få hjelp. Det kan hjelpe at du og søsteren din snakker sammen om det som er vanskelig når dere ikke er sinte, og gjerne med en nøytral person tilstede, en som har som jobb å snakke med ungdommer. Noen ganger når man er sint så er det gjerne en annen følelse som ligger bak og den er det lettere å få tak i når man snakker sammen utenom at man krangler. Du kan f.eks ta kontakt med helsesykepleier på skolen din hvis du kunne tenke deg å få hjelp til å snakke med noen. Jeg har lagt ved en artikkel til deg om hva du kan snakke med helsesykepleier om.

Du kan også ta kontakt med barnevernet. I barneverntjenesten har de muligheter til å hjelpe deg videre med hvordan du kan jobbe med sinnet ditt og de har mulighet til å snakke med deg og søsteren din sammen. 

Du har hatt den søsteren du har i 15 år, og du vil fortsette å ha henne som søster resten av livet. Jeg vil at du skal vite at det ikke er noen regler for at alle skal holde kontakt med søsknene sine for alltid. Samtidig er det slik at forhold kan forandre seg når dere blir voksne og får mer avstand. Kanskje vil dere da finne andre måter å være sammen på, som begge kan tåle.

Uansett hvordan forholdet deres blir, så håper jeg at du har fått noen råd her om hva du kan gjøre, slik at du kan få slippe å ha det slik du har det nå. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten