Hvordan snakke med mamma om følelsene jeg har for en jente?

Hei

Når jeg leser det du skriver forstår jeg godt at det er vanskelig å være deg om dagen. Når du nå har funnet ut at din jentebestevenn ikke liker deg på den måten du liker henne, så er det jo kjærlighetssorg du opplever og det er utrolig vondt. Da er det ikke uvanlig å kjenne på en sånn følelse som du beskriver, at man rett og slett vil dø. Det betyr jo ikke at man vil ta selvmord men bare at man ikke orker å ha det sånn man har det der og da. Jeg syns det er fint og modig av deg å sette ord på disse følelsene i spørsmålet ditt til oss. 

Når man har det vondt inni seg er det viktig at man også tør å prate med noen om det. Det å si ting høyt gjør at man gjerne føler seg litt "letta" innvendig etterpå. Det å dele den smerten man føler med noen gjør at man kan få både støtte og trøst.

Man kan prate med venner men man kan også prate med foreldre. Jeg syns det er supert at du har lyst til å snakke med mamma. For selv om hun ikke kan fikse problemet ditt så kan hun støtte deg og gi deg omsorg som du trenger nå. I tillegg tenker jeg at hun som har ansvar for deg bør følge litt med på hvordan det går med deg nå som du opplever en så vond ting i livet ditt. Ettersom du har tenkt på å prate med henne så regner jeg med at dere har et OK forhold og at du er trygg på at hun vil deg vel? Da er det i så fall et bra utgangspunkt. 

Her er mine tips til hvordan du kan prate med mamma:

• Det er lurt å finne en tid hvor det passer å ha en samtale. En tid det er rolig og ikke noe stress, og ingen forstyrrer dere. Kanskje når dere kjører bil? Går en tur? Eller om kvelden, når eventuelle småsøsken har lagt seg? 
• Si ifra til mamma at du har noe viktig å si til henne, og at du vil at hun bare skal høre på deg uten å svare så mange ting tilbake. Da er det størst sjanse for at hun følger godt med og tar deg på alvor.
• Det beste er om du bare sier rett ut det du føler på. Si at du har det vondt om dagen fordi du har sterke følelser for en jente, men hun føler ikke noe for deg tilbake. Forsøk å sette ord på følelser, som f.eks at du er lei deg, at det kan kjennes som en smerte i brystet, og at du kjenner du vil dø. Det kan være ubehagelig å si slike ord høyt men det er viktig at du sier dem. Jeg lover deg at det vil føles lettende etterpå!
• Men husk at du også må si det at du ikke vil ta selvmord - men bare at det er så vondt inni deg nå at du ikke orker å ha det sånn lenger. Si at du ville fortelle henne det så hun vet om at du har det vondt men at du ikke vil at hun skal bli redd eller gå helt "i taket".
• Tenk også litt etter om det er noe du vil at mamma skal (eller ikke skal) gjøre når du har fortalt henne dette. Hvordan er det best at mamma forholder seg til deg fremover? Vil du ha en klem? Vil du ha noen råd? Vil du at hun skal oppføre seg helt som vanlig? Eller vil du at hun skal spørre deg litt fremover hvordan det går? Jo mer du kan "instruere" mamma i hvordan hun skal oppføre seg, jo lettere er det for mamma å gjøre det som er best for deg. 
• Du kan jo også spørre mamma om hun har opplevd kjærlighetssorg før? De fleste voksne har erfaringer med det. Spør litt hvordan hun kom seg videre og hva som hjalp for henne da hun evt. hadde det. Kanskje kan du lære noe av henne?
• Hvis du ikke klarer å få i gang en prat vil jeg anbefale deg å skrive et brev! Et brev kan skrives - og leses i ro og fred og det som sies blir ikke like lett borte. En slik kommunikasjon kan være en god start når det blir vanskelig å prate ansikt til ansikt.

Jeg håper disse rådene var til hjelp. I tillegg har jeg funnet frem to artikler til deg som handler om hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige ting. Der finner du flere tips og råd. Jeg har også funnet frem en artikkel om kjærlighetssorg. De ligger alle under svaret mitt her. 

Jeg ønsker deg alt godt, jeg håper du får det bedre snart. Kjærlighetssorg er vondt men jeg lover deg at det går over og at du vil få det bedre.

Vennlig hilsen familieterapeuten