Selvmordstankene mine er verre enn før.

Hei jente 13 år

Tanker om selvmord er ofte et uttrykk for at tanker og følelser blir for smertefulle. Mange ønsker å få det bedre, men vet bare ikke hvordan. Det er ofte vanskelig å komme ut av smerten helt på egen hånd.

Fint å lese at du snakker med helsesykepleier på skolen. Det å snakke med noen gir ofte ingen umiddelbar lettelse, men vil over tid gjøre deg klokere på deg selv og du får hjelp til å nyansere negative tanker.

Når vi har det vondt, ønsker vi å bli sett og forstått. Du skriver at du tror foreldrene dine har glemt at du har det vanskelig eller at de tror det har gått over. Vi har ofte lett for å tenke at andre burde se og forstå, men hvis vi ikke forteller hva som er på innsiden, kan vi ikke forvente at de forstår. Jeg vil anbefale deg å snakke med foreldrene dine. Du trenger støtte når du har det så vanskelig. 

Det er vanskelig å få det bedre hvis du ikke slipper andre inn. 

Prøv å utvide dine sosiale kontakter ved å ta flere "sosiale sjanser". Prøv å tenk at du er mer enn bra nok, ta initiativ og snakk med andre. Det kan være lurt å vise oppriktig nysgjerrighet og interesse for andre. De fleste blir glade for at andre viser interesse.

Prøv å ha mest mulig medfølelse med deg selv, behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist og bryter ned selvfølelsen. Gi deg selv positiv omtale og oppmuntring, selv om du ikke tror på det i begynnelsen. «Fake it, till you make it!»

Jeg har lagt ved noen artikler under som jeg tror kan være til hjelp.

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no