Jeg sliter med angst for å møte på to tidligere venninner. Hva kan hjelpe?

Hei, jente på 17 år!

Så fint at du ber om råd når du trenger det.

Det høres ikke noe kjekt ut at det ble sånn mellom deg og de to venninnene dine. Du forteller ikke noe om hvorfor det ble slik. Men utifra det du forteller så høres det ut som det kan være noe usagt, noe vondt, noe uoppgjort eller noen såre følelser hos deg etter dette. Grunnen til at jeg sier det er at jeg tenker det høres sånn ut utifra at det høres ut som om du kan være redd for hva som skal skje dersom du møter dem alene. Det er bare du som vet hva denne frykten kommer fra. Handler det om at du ikke trenger å snakke med dem dersom du er "opptatt" sammen med venner og dermed at dette er beskyttende for deg? Eller handler det f.eks om at du opplever det sårbart at du skal møte dem uten venner eller med familien fordi de skal tenke at du ikke har venner/bare henger med familien osv dersom de ser deg? Dette kan være litt lurt å utforske med seg selv. Føler du deg "underlegen" dem siden det er viktig for deg å se bra ut? Det kan være mye som ligger bak. 

Du spør om det er sosial angst og det høres ikke akkurat sånn ut. Det høres ut som du fungerer greit i det sosiale men at du har en angst knyttet til disse jentene. Det at du lager så mye "regler" og "sjekking" rundt det å reise ut vil være med på å opprettholde den angsten.

Angst vil bli bedre dersom man eksponerer seg - altså møter det man er redd for. Man må også eksponere seg på riktig måte og det vil si å ikke lage mange slike regler, fluktruter, sjekkerutiner som du beskriver at du gjør. Så for at det skal bli bedre må du oppsøke busstopp, butikker, steder de kan være, ikke holde på med "sjekking"/kontrollering over hvor de kan være, gå ut når du ser helt vanlig ut, øve deg på å gå både alene og sammen med andre. Vi kaller det å ha mye regler og kontrollering på denne måten for "sikkerhetsatferd". Altså at vi forsøker å sikre oss for det som man er redd for/har angst for skal skje. Dette er bare med på å gjøre alt verre.

Ønsker deg lykke til og håper at du får det bedre. Dersom du strever såpass at at det går utover hverdagen din vil det være lurt å be om hjelp hos helsesykepleier eller eventuelt fastlege for henvisning til psykolog/BUP.

Masse lykke til. 

Med vennlig hilsen psykologen