Hvordan få vekk arrmerker i huden?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hva du skal gjøre. Skjønner at du ikke vil at foreldrene dine ikke skal vite dette, men samtidig må du passe på så du ikke får infeksjon i såret hvis dette nylig har skjedd. 

Mange bekymrer seg over arr. Mange prøver å dekke til arr på ulike måter og ønsker at de ikke var så synlige. Mange lurer på om arrene blir borte og om det er noe å gjøre for å at de skal bli det raskt. Det er lurt å vite at alle kutt som går ned i lærhuden eller dypere, vil gi arr. Hud som har fått arr, vil aldri bli helt som før igjen.

Du skriver ikke hvor dypt du fikk disse stumpemerkene. Overhuden er den vi kan se når vi ser på oss selv, og den er bare 0,2 millimeter tykk. Den er dannet av celler som fornyer seg ganske raskt; det tar dem mellom et par uker og et par måneder.

Lærhuden er 1,5 millimeter, og altså betydelig tykkere. Den er dannet av fibre. Det er altså ikke celler som kan fornye seg i lærhuden. Fibre er lange, store proteinmolekyler som skiftes ut mer langsomt. Det tar mellom et halvt år og tre år.

Arr ser ut som de gjør fordi kroppen ikke kan gjenskape fibrene slik at de blir satt i system på samme måte som huden er fra naturens hånd. Man kan forestille seg at huden er et teppe, hvor alle fibrene vender samme vei og er systematisk ordnet. Man kan klippe i teppet og lage en flenge, og deretter kan man så sy sammen flengen. Man kan lappe helheten, men ikke hver eneste lille tråd, og derfor vil sømmen se annerledes ut og være mer kaotisk, akkurat som et arr.

Når først arrene er der, er det ikke så mye å gjøre med dem. Greier du å leve med arrene og la dem få være som de er og en del av deg og din historie og levde liv, er det kanskje det som tar minst energi og tankevirksomhet.

Spørsmål vil kanskje komme, og blikk som registrer og er spørrende, må du kanskje akseptere. Kanskje kan du bestemme deg for et svar som fungerer for deg, eller bare la det være ubesvart. Ingen har rett til å vite om ikke du vil fortelle, men om du vil fortelle, kan du finne en måte som du føler er riktig for deg.

Det er et uttrykk som sier at man lærer så lenge man lever, så kanskje kan du lære og trene deg selv til å sette egne grenser for å passe på deg selv hvis du føler at du ble presset eller at det var forventet av deg at du ble med på dette. 

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.