Mamma er deprimert, men vil ikke ha hjelp.

Jente, 20

Hei mamma er deprimert og sliter veldig. hun er lei seg og gråter hver eneste dag. hun sier ofte at hun ikke vet hvor lenge hun orker mer. hun har ingen venner og eneste hu gjør er å være hjemme. hu snakker ikke med pappa om problemene sine fordi han ikke forstår noen ting av det, så hun snakker veldig mye med meg om det. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre for jeg prøver å tilbringe så mye tid med henne som jeg greier. hun trenger SÅRT å få hjelp fra noen profesjonelle og det har jeg sagt til henne flere ganger, men hun nekter. hun vil virkelig ikke til psykolog. jeg er livredd for at hun tar livet sitt faktisk fordi hun ser ingen mening med livet sitt mer. hva kan jeg gjøre? jeg kan ikke tvinge henne til å dra til psykolog men det er så ekstremt vanskelig for meg å se henne slik hver eneste dag. hun vil ikke gjøre noe med problemene sine og prøve å få et bedre liv heller. har dere noen tips??

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 20 år

Det er veldig vondt når du ser at din egen mor sliter og ikke lenger ser noen mening med livet. Jeg forstår at du blir redd og bekymret.

Det er synd at hun ikke ønsker å oppsøke hjelp og det er jo vanskelig å tvinge henne til noe hun ikke vil. Hva om du kan be henne om å oppsøke hjelp for din skyld, slik at hun gjør det for deg? Fordi det ville hjulpet deg om du visste at hun fikk hjelp. Kanskje det kan være en inngangsport?

I hver kommune i Norge kan du søke om å få samtale med en psykisk helsearbeider eller kommunepsykolog. Det er gratis og lavterskel. Ofte kan du laste ned søknadsskjema fra kommunens hjemmesider (søk på psykisk helse eller samtaletjenesten) og sende inn søknad selv. Kanskje det ville vært lettere for henne å ta imot hjelpen om du hjelper henne å søke?

Eller rett og slett bare bestille time til henne hos en privat behandler/terapeut i nærheten?

Husk å ta vare på deg selv også i dette, det er vanskelig å være den som må ta imot og se at en person du er glad i, lider.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 10.3.2021

Oppdatert: 10.3.2021