Opplever sorg etter at bestevennen min døde..
Jente, 14
Hei. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Over 1 måned siden mistet jeg min beste kompis. Fikk vite det et par uker etter han hadde gått bort. Siden ingen hadde hjerte til og si det til meg. Han har alltid vært der, og var som en bror for meg. Gikk gjennom et brudd med kjæresten min/exen min for to uker siden. Vanligvis hadde jeg grått til min avdøde bestevenn. Men han er ikke her lenger. Fikk alltid trøst og ble godt tatt vare på av han. Det som er mest sårende. Er at han døde av en overdose. Jeg advarte han et par uker før overdosen. «Aldri Finn på å ta stoffer det er alt jeg ber om, du vet hva som kan skje! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om du dør, jeg er kjempe glad i deg». Jeg savner han mer enn noe annet. Savner klemmene og smile hans. Skulle ønske jeg fikk dele livet mitt med han lengre. Jeg skulle si det til mamma men det gikk ikke. Greier ikke snakke om han. Har slitt mye med å spise, og ha motivasjon i det siste. Har dere noen tips? Vil ikke gå til psykolog/lege/helsesøster.
Svar
Hei
Så fint at du skriver til oss. Det er trist å høre at du har mistet bestevennen din.
Du opplever nå en sorg over å ha mistet noen som står deg nær. Å oppleve sorg er vondt og vanskelig og betyr at vi har mistet noe eller noen som har betydd mye for oss.
Sorgen beveger seg ofte i faser, fra en sjokkfase med en reaksjonsfase, til en slags nyorienteringsfase, hvor det går opp for en at vedkommende er død, og man begynner å orientere seg fremover. Dette er veldig individuelt og man kan bevege seg frem og tilbake mellom ulike faser. Mange beskriver sorgen som en slags bølge som plutselig kan skylle over en. Etter hvert i prosessen kan man oppleve at man tenker mer og mer på andre ting, for så å oppleve at man plutselig blir lei seg, sint, eller opplever andre følelser.
Det vi vet hjelper i en sorgprosess er å sette ord på det man føler og snakke om den vi har mistet. Derfor vil jeg råde deg til å gjøre nettopp det. Jeg forstår godt at det er vanskelig å snakke om det, men vi vet at det hjelper. Du kan starte hos helsesykepleier dersom dette er en mulighet der du bor. Er det en spesiell årsak til at du ikke ønsker å snakke med noen? Kanskje kan du kontakte helsestasjonen for ungdom der du bor. Der jobber det ulike personer som har god kompetanse i å hjelpe ungdom som strever.
Jeg ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykologen, ung.no
Besvart: 6.4.2021
Oppdatert: 6.4.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


