Har opplevd seksuelle overgrep og kjenner meg avhengig av trøst..

Jente, 20

Hei. Jeg har opplevd alvorlige seksuelle overgrep fra jeg var 2-19 nesten hver dag, så det har stoppet nå. Problemet mitt er at jeg føler jeg er avhengig av omsorg og trøst. Jeg vet at det er normalt å trenge det, men jeg føler at jeg trenger det nesten hele tiden. Jeg blir liten i hodet av å føle og når noen gir omsorg hjelper det. Men det er ikke så ofte folk gir den omsorgen jeg trenger siden det er omsorg man gir til barn. At jeg kan sitte nærme de og bli holdt rundt eller strøket på ryggen liksom. Det er også endel menn som kontakter meg som jeg får og gjør seksuelle ting på video, selv om jeg ikke vil. Jeg tror det er omsorg og føler et behov for det før, men underveis og etter på er det bare vondt og forferdelig.Noen ganger oppsøker jeg det til og med. Det er vondt og gjør meg verre! Likevel føler jeg så skam og vondt etterpå, at jeg trenger mer omsorg/trøst og gjør det mer.Jeg vil mer enn noe annet stoppe det, men da har jeg ikke noe omsorg jeg føler og klarer å ta i mot igjen.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss. Det er synd å høre at du har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Ingen skal måtte oppleve det. Du har opplevd at noen har tråkket over dine grenser og tatt eierskap over kroppen din. I etterkant av dette er det normalt å kjenne på ulike følelser, blant annet skam. Skamfølelse er dessverre ikke uvanlig å kjenne på etter slike hendelser. Det er viktig for meg å presisere at ingenting av dette er din skyld!

Det du beskriver med behov for omsorg er heller ikke uvanlig. Du beskriver en ond sirkel - at du noen ganger oppsøker seksuelle situasjoner med menn, som resulterer i en skamfølelse etterpå.

Jeg vet ikke om du allerede snakker med noen om dette, men dersom du ikke gjør det er det nettopp det jeg vil råde deg til. Du har opplevd noe alvorlig store deler av livet ditt og jeg tenker du bør få hjelp til å bearbeide det som har skjedd slik at du kan få det best mulig videre i livet ditt. Selv om du aldri glemmer det som har skjedd er det mulig å lære seg å leve med det. Det kan du få hjelp til i terapi.

Mitt råd til deg er derfor at du kontakter fastlegen din og forteller om dette. Vis det du har skrevet til oss om mulig. Da kan fastlegen din henvise deg til videre behandling.

Jeg ønsker deg virkelig alt godt og håper du får den hjelpen du trenger slik at du kan få et så godt liv som mulig.

Vennlig hilsen psykologen, ung.no

Besvart: 31.3.2021

Oppdatert: 31.3.2021