Nesten hele livet mitt har jeg vært altfor sårbar og følsom.

Hei gutt 16 år

Takk for innlegget ditt.

Jeg tror ikke dette er noe syndrom. Jeg tror dette er innenfor hva som er normalt. Vi har alle ulik sårbarhet og følsomhet, hos barn og spesielt hos ungdom kan det oppleves ekstra sterkt.

Ungdomstiden blir ansett som en av de mest stressende periodene i livet fordi humørsvingninger er konsekvensen av dype forandringer i hjernen og kroppen. Kroppen og hjernen er i stadig forandring frem til voksenlivet i 20-årene. Det oppleves på forskjellige måter for ungdom. Virkeligheten leves i større grad gjennom følelsene og de skifter fort. Det er helt normalt.

Det kan kanskje hjelpe deg å ha aksept for dine følelser og sårbarhet, og større medfølelse med deg selv. Mange føler at de skal leve opp til et bilde som blir stort sett helt umulig å leve opp til, samtidig som de dømmer seg selv hardere enn de dømmer andre. Det ødelegger for livsgleden. 

Jeg vil likevel anbefale deg å snakke med noen du stoler på, foreldre, lærer eller helsesykepleier. Kanskje er det mye følelser inni deg som er ubearbeidede og uforståelige, som du vil ha godt av å reflektere rundt. Snakk om hva som bringer frem tårene og hvorfor det treffer deg så hardt.

Jo mer du reflekterer rundt egne tanker og følelser, jo klokere blir du på egne reaksjoner og sinnsstemning.

Ønsker deg alt godt og lykke til.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no