Er det noe som er galt med meg psykisk?

Jente, 15

Hei, det føles ut som at det er noe galt med meg psykisk. Humøret mitt synker veldig fort ned og jeg kan føle ofte trangen til å gråte 2-3 ganger i uken uten noen spesiell grunn. Det føles ut som at jeg må spy bare at jeg må gråte isteden. Når humøret mitt synker så fort ned får jeg lyst til å stikke en saks i halsen eller å hoppe ut av vinduet når jeg er på skolen. Jeg blir veldig fort iritert når pappa snakker til meg når humøret mitt synker ned. Jeg har egentlig ikke noe grunn for hvorfor jeg er lei meg. Jeg bare føler at tårene kommer til å renne snart. Og at jeg er lei mei men kommer til å bli enda mer å sprekke av tristhet snart. Mesteparten av tankene mine når jeg er lei meg er bare at jeg kunne ønske en bil kjørte på meg eller om organene mine bare kunne stoppe å fungere. Vanligvis pleier jeg å være lei meg 2-3 timer. Jeg har ikke noen humør svingninger der jeg blir kjempe glad og kjempe trist som bipolar. Jeg blir bare kjempe trist. (Det har vært sånn lenge)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 15 år,

Du beskriver at humøret ditt synker veldig fort, at du blir kjempetrist i flere timer og da dukker det opp tanker om å skade deg selv.

Det er vanskelig å si noe sikkert om dette er en del av de normale svingningene som ungdom opplever i større grad enn voksne, eller om det er mer unormalt. Det er uansett ikke noe som er galt med deg!

Ungdomstiden blir ansett som en av de mest stressende periodene i livet fordi humørsvingninger er konsekvensen av dype forandringer i hjernen og kroppen. Det oppleves på forskjellige måter for ungdom. Virkeligheten leves i større grad gjennom følelsene og de skifter fort. Det er helt normalt.

Det kan kanskje hjelpe deg å ha aksept for dine humørsvingninger (det at humøret synker fort ned) og større medfølelse med deg selv. Mange føler at de skal leve opp til et bilde som blir stort sett helt umulig å leve opp til, samtidig som de dømmer seg selv hardere enn de dømmer andre. Det ødelegger for livsgleden.

Jeg tror du vil oppleve større kontroll over følelseslivet ditt og mer forståelse for dine svingninger, dersom du finner noen å snakke med om det du opplever. Jeg vil derfor sterkt anbefale deg at du oppsøker noen å snakke med, om det er helsesykepleier på skolen, en lærer, venn eller familie.

La deg selv få lov å gråte og føle det du føler, bare prøv å sett ord på det. Skriv det gjerne ned i en dagbok, det hjelper mange.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 29.1.2022