Er full av energi eller sliten - har jeg ADHD?

Jente, 15

Hei. Eg pleide å vere energisk og glad hele tida, sov godt, stresset aldri osv. Nå etter at eg begynte i 8. klasse, har eg stresset hver dag, og føler meg helt rar hele tiden. Og av og til så er jeg så full av energi at jeg løper rundt om kring, mens andre dager er jeg så sliten at jeg bare har lyst å legge meg ned på asfalten. Eg vet ikke hva som er galt med meg, og mange av vennene mine sier at jeg har symptomer på ADHD, og at eg burde snakke med legen eller foreldre. Eg lurer på om jeg har det, eller noe lignende, eller at eg bare er rar. Og av og til blir eg så lei og sint også, når foreldrene mine kjefter og skriker til meg. Og eg blir enda sintere, da eg vet at det ikke er noe eg kan gjøre med det, for hvis eg snakker tilbake blir de så sinte at de skriker enda høyere. Eg blir så redd, og sint og lei meg, og eg har bare lyst å gråte hele tiden, men jeg gjør det aldri, for da sier foreldrene mine at jeg må bare skjerpe meg, og at jeg oppfører meg som en liten ekkel drittunge.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 15 år,

Det er trist å lese at du blir møtt på den måten av foreldrene dine. Det å være ungdom er utfordrende nok og det hadde vært godt med litt støtte og forståelse for at det er så krevende.

Det er mange som kommer til tenårene og da begynner å mistenke ADHD fordi det skjer så store forandringer hjernen som påvirker følelseslivet.

Ungdomstiden blir ansett som en av de mest stressende periodene i livet fordi humørsvingninger er konsekvensen av dype forandringer i hjernen og kroppen. Det oppleves på forskjellige måter for ungdom. Virkeligheten leves i større grad gjennom følelsene og de skifter fort. Det er helt normalt.

Jeg kan selvsagt ikke utelukke at du har ADHD, men det er viktig du vet, at mye av det som skjer når du blir tenåring, er helt naturlige prosesser.

Det kan kanskje hjelpe deg å ha aksept for dine humørsvingninger og større medfølelse med deg selv. Mange føler at de skal leve opp til et bilde som blir stort sett helt umulig å leve opp til, samtidig som de dømmer seg selv hardere enn de dømmer andre. Det ødelegger for livsgleden.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med f.eks. helsesykepleier på skolen for å få litt hjelp og støtte. Kanskje høre om det finnes tilbud til familier som sliter med kommunikasjon - det finnes i de fleste kommuner (familieteam eller familievernkontor). Det er viktig at du og foreldrene dine finner en bedre måte å snakke sammen på.

Du kan også kanskje vise dem innlegget ditt og svaret mitt?

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 4.11.2021