Jeg har følt meg utenfor siden jeg var liten.

Hei gutt 20 år

Det gjør inntrykk å lese innlegget ditt. Jeg forstår godt du føler at du har gått glipp av mye av det fine ved å være ung, siden du har følt deg utenfor i så lang tid.

Det er fint at du skriver til oss om dette, og selv om det kanskje ikke vil endre så veldig mye, så er det en start på å sette ord på hvordan du har det og kanskje få det bedre etterhvert. 

Du skrev at du gikk til BUP  for 4 år siden, men følte deg verre, kan det være at kjemien med behandler ikke var så god eller at du ikke var helt klar for å jobbe med deg selv? 

Det å snakke med noen, sette ord på tanker og følelser, lære å kjenne deg selv bedre, få ideer om hvordan du kan få det bedre, skal jo helst hjelpe, ikke gjøre ting verre. Jeg håper du ikke for all fremtid har valgt bort denne muligheten.

Du skriver at du ønsker hjelp til å finne mening og håp. 

Det er ofte ikke så lett å se noen mening med livet, når så mye av livet består av smerte og lidelse. Jeg skulle ønske jeg hadde svaret, men jeg tror heller det kan være bedre å prøve å finne "mening i livet" og gjøre sine gleder enkle. Noen ganger så er "fravær av smerte" bra nok, så kan gleden komme når den kommer...

Ved å ha fokus på det (lille) som er bra i livet ditt, anerkjenne det, være takknemlig for det, istedet for å ha fokus på alt som ikke er bra, så kan det etterhvert lokke frem følelse av lykke og mening.

Det er sjelden at gleden finnes i isolasjon fra andre og det er ofte gjennom det å føle nærhet til andre, at vi kan finne mening og glede. Å være sosialt aktiv har beskyttende effekt mot angst og depresjon, og gjør deg bedre i stand til å takle utfordringer. Vær bevisst dine tanker om deg selv, og om de er veldig negative, spør deg selv hvordan det hjelper deg? Om du kanskje heller kan trekke frem tanker om at du er bra nok?

Ved å leve mer i overensstemmelse med dine verdier; hvem du ønsker å være og hva du ønsker å stå for - på skolen/jobb, blant venner, i familien - kan være noe som gir mer livsglede.

Tenk igjennom hvordan du har det i dine relasjoner til andre. Noen føler seg ensomme selv sammen med andre. Det er ofte fordi man har en beskyttende mur rundt følelsene sine, slik at de ikke skal bli såret/avvist. Men dessverre så hindrer denne "beskyttelsen" deg i å få nære relasjoner til andre. 

Jeg håper du vil prøve igjen, å snakke med noen du stoler på om det du har inni deg. Ofte kan det reparere mer enn du tror.

Har lagt ved noen artikler under som kanskje kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no