Å snakke om selvskading

Hei. En venn av meg fortalte meg i dag noe veldig personlig, at hun har kuttet seg selv og tenker mye på å gjøre mer. Hun sa at hun har slitt veldig helt siden juli tiden og at hun tenker mye på barndommen hennes, de delene hun husker av den består for det meste av faren hennes som dytter eller slår moren hennes. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller gjøre. Jeg selv sliter mye med selvskading, jeg har kuttet, brent, slått og klødd meg selv til huden min flasset av. Jeg er usikker på om jeg skal fortelle henne noe av dette og gjøre hele den «du er ikke alene» greia, jeg vil ikke prøve å gjøre dette om meg. Min mor sleit også med selvskading når hun var litt eldre enn oss, basert på arrene jeg har lagt merke til på armen hennes kanskje også ett selvmordsforsøk. Å prøve å snakke med vennen min gjør veldig vondt fordi jeg begynner å tenke på alt dette plus hva hun går igjennom. Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre eller si. Jeg er også den eneste hun har turt å snakke med om dette