Foreldrene mine ser hverandre nesten ikke lenger, det er rart.

Jente, 16

Faren og mora mi ser hverandre nesten ikke lenger, så jeg vet ikke helt hva som foregår, vi bor fortsatt i samme hus, bare at hun er nede i leiligheten mens pappa blir oppe. Det er litt rart fordi jeg er ikke vant til dette og vet ikke hvordan jeg skal reagere, så jeg ignorerer d litt. Blir hektisk når jeg får forslag fra begge sider om alt og ingenting, jeg er veldig glad i dem begge, og føler at jeg burde være mye mer takknemlig eller bare skifte perspektivet mitt, men jeg bruker å gå litt eller helt vekk når jeg merker det minste tegn på at det blir for vanskelig, det skjer gjerne ved at forslagene føler som valg der jeg må velge det rette, og jeg er usikker. Jeg føler jeg gjør det vanskeligere for meg selv når det egentlig er ganske enkelt. Har lyst å være alene å ikke styres av egen skyldfølelse🫠 Så uh, lurer på om det er noen tips til å gjøre det litt enklere?

Svar

Hei!

Det er forståelig at du blir usikker når ting endrer seg mellom foreldrene dine. De ser hverandre nesten ikke lenger og er i hver sin etasje, skriver du. Når ting endres på en slik måte i en familie så burde de voksne snakke åpent om hva som er saken. Du er barnet deres, du har rett til å få informasjon så du kan få oversikt og forstå. Når foreldrene dine ikke er åpne om familiesituasjonen vil jeg tro de gjør deg bare mer usikker.

Det er fint at du kjenner du er glad i begge foreldrene dine. Men uansett tenker jeg ikke at du har gjort noe feil mot dem ved å ikke automatisk ta deres parti. Det virker som du prøver så godt du kan å kommunisere ut i fra det du vet og at du også kjenner etter inni deg hva som føles rett fremfor å bare si det du tror de vil høre. Det er bra! Det er ikke din jobb å skifte perspektiv eller tilpasse deg foreldrene dine. Du skal slippe å føle deg som en megler i midten!

Du skriver at du ignorerer det hele og at du går litt eller helt vekk når det blir vanskelig. Det tenker jeg er helt greit og egentlig en fin måte å beskytte seg litt på. Kan du tenke på det å trekke seg vekk som en lur pause du faktisk trenger?

Hvis du fortsetter å få mange forslag eller spørsmål fra foreldrene dine, så kan du si ifra at du ikke ønsker å velge mellom dem. Du kan si at du heller vil ta praten senere. Det er helt greit å ikke ha svar hele tiden og det er helt greit å ville være alene.

Neste gang det kommer en situasjon som setter deg ut av spill så gå gjerne ut en tur, hør på musikk, dra til en venn eller bare vær på rommet og koble av. Det er også fint om du vil fortelle litt om hjemmesituasjonen din til noen andre voksne. F.eks til besteforeldre, en tante/onkel eller lærer/helsesykepleier på skolen. Du kan enten bare "lette hjertet ditt" litt eller du kan be om hjelp til at den voksne snakker med foreldrene dine for deg. Noen ganger er det lettere at andre voksne utenom familien sier ifra til foreldre, da ser de gjerne litt klarere hva de holder på med og de kan klare å gjøre endringer.

Til slutt vil jeg si at det jo ikke er sikkert det er noe alvorlig galt mellom foreldrene dine selv om de ikke ser hverandre mye for tiden. Voksne kan ha ulike faser der de har vanskeligheter eller mindre kontakt, og så går ting helt fint igjen om en stund. Men uansett hva som er saken så har du rett til å få informasjon og rett til å ikke bli satt i midten. Jeg håper de skjønner det. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 13.4.2026