Hvorfor gråter jeg ikke når alle andre gjør det?

Jente, 15

Hvorfor gråter jeg ikke når alle andre gjør det? I det siste har jeg vært i flere situasjoner hvor alle rundt meg gråter/ eller føler en annen spesifikk følelse, mens jeg føler null, niks og nada. Men samtidig som jeg føler at jeg ikke føler noe, så kjenner jeg ofte at det føles ut som at jeg er «heartbroken» selvom jeg ikke har en spesiell grunn til å være det. I tillegg føler jeg meg ofte veldig irritert selv om det bare gjelder småting. F.eks hvis noen retter på meg også finner vi ut det egentlig jeg som hadde rett, kan jeg ende opp med å være super irritert på den personen internt resten av dagen. Det kjennes nesten som jeg er immun mot alle negative følelser unntatt den vonde følelsen i hjertet og ekstrem irritasjon. Noen ganger kan jeg også føle at jeg er misfornøyd med livet mitt og derfor føle meg skikkelig trist, men jeg klarer likevel ikke å slippe det ut. Jeg klarer kun å gråte hvis jeg presterer dårlig eller skader meg. Hvorfor har jeg det sånn?

Svar

Hei,

Du beskriver at du kjenner på følelser. Det virker som det du lurer på er hvorfor du ikke uttrykker det på samme måte som de rundt deg, eller til samme tider.

Den eneste som egentlig kan svare godt på det er deg selv.

Vi mennesker kjenner ting litt forskjellig, og det trenger ikke være noe galt med det. Noen gråter lett, andre gråter ikke så ofte. Noen kjenner følelser uten at det nødvendigvis viser seg i gråt, og andre bruker mer energi på å skjule det de egentlig føler.

Det kan også være sånn at vi viser eller lar oss selv være sinte eller irriterte når vi egentlig kjenner andre følelser.

Det er fordi sinne er en litt selvbeskyttende følelse som kan fungere litt som et skjold eller våpen for oss, når vi egentlig kanskje føler oss litt sårbare og har det vanskelig.

Noe annet som kan skje er at vi blir vant til å slippe de følelsene vi håndterer eller som aksepteres av venner og familie løs, mens vi skjuler eller i mindre grad viser det vi på ulike vis får beskjed om at ikke er greit.

For å finne mer ut av dette for deg selv kan du se om det er mulig å bli litt mer nysgjerrig på hva du føler og tenker. Når du kjenner deg irritert eller trist, for eksempel, så kan du skrive ned hva du kjenner og hvordan.

Hvordan kjennes det i kroppen, hva er det som har skjedd, hvilke tanker kommer, og så videre.

Du kan også snakke med noen du stoler på om det. Det å skrive og snakke om følelser og tanker kan hjelpe deg med å sortere dem, sånn at du skjønner dem bedre.

Det er lett å tenke at for å snakke om følelsene våre må vi først forstå hva vi lurer på eller hva som skjer. Men ofte er det sånn at det nettopp er det å snakke om dem eller skrive om dem som gjør de tydeligere og lettere å forstå.

Kanskje er det noen følelser du jobber for å unngå eller skjule for andre, eller kanskje føler du ikke alltid det samme som vennene dine. Ingenting av det trenger å være feil. Men om du bruker mye energi på å late som du har det bedre enn du har det, for eksempel, så kan det bli slitsomt for deg.

Jeg håper dette svarte litt på det du lurte på, og ønsker deg lykke til videre med å finne ut av dette.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 13.8.2025