Vil klare å stole på han 100% også rundt alkohol!

Jente, 17

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 2 mnd. Vi har det veldig bra sammen, han behandler meg bra og jeg kunne ikke bedt om noe bedre. Men det er en ting som er vanskelig. Jeg har gjennom hele mitt liv aldri drukket, røyket, vapet, snust eller vært på fest. Han har festet mye gjennom tenårene, men han er nå 18 og det har roet seg. Jeg hater når han er på fest eller ute med kompiser og drikker. Blir så sykt urolig. Han oppfører seg som regel når han drikker (som jeg vet). Hater tanken på at han blir full for jeg er ikke vant til det. Assosierer de som drikker med umodne fuckboys og han er liksom ikke sånn. Og så er det tilliten og jeg sliter med. Har vært i et ganske toxic forhold før med mye løgner, så det sitter igjen. Og med alle fordommer jenter har mot gutter i fylla, så stresser det meg enda mer. Vi snakker åpent om det, men uansett hvor mye han beroliger meg blir det ikke bedre. Vil klare å stole på han 100% og ikke være så negativ rundt alkohol slik at dette funker i lengden!

Svar

Hei! Her forstår jeg at det er litt utfordrende for deg. Fordi her er det en avstand mellom deg og kjæresten din til hvordan dere lever i forhold til rus (lovlig i dette tilfellet, slik du lister opp), og sosialt liv rundt dette.

Det er jo ikke rart at du lurer på hvordan han er når han er beruset, og hva han gjør, og hvordan stemningen er når du ikke er der. Også er det alle disse skrekkscenarioene man kan få oppi hodet sitt når man selv ikke er der.

Det tenker jeg er helt naturlig tatt i betraktning.

Men vet du, det er mange mennesker, som er på fest og som drikker og som “vet hva de har hjemme” (selv om dere ikke bor sammen). Han vet godt at han er heldig som har deg, og at han kan risikere å miste deg hvis han gjør noen ting. Det er ihvertfall det jeg får intrykk av. Også har han festet en del før, så han har “rast litt fra seg” kanskje.

Men over til uroen din, og hvordan du kan hjelpe deg selv med den.

Det virker som for meg at dere har snakket en del om dette allerede, stemmer det? Hvordan hadde det vært for deg å snakke om det litt igjen, med en litt annen vinkel?

Å bli bedre kjent med seg selv og den andre i forholdet, og heller ha en nysgjerrig tilnærming? Da kan dere også snakke om det å være sjalu, redd for å miste, eller bare det med å kanskje ha forskjellige måter å leve på og verdisyn?

For selv om man har det bra sammen og er en god match, kan man også ha forskjellige verdisyn og da kan det være godt å snakke litt om det.

Jeg legger også ved artikkelen om hva man kan forvente seg av seg selv og den andre i et forhold, også tenker jeg at det kan være godt for deg å snakke med en utenforstående også.

Hvis du er troende, så kan en du er trygg på i tilknytning til dette være en god samtalepartner, eller om du ikke er troende så kan Human-Etisk Forbund eller helsesykepleier på skolen, chatten under, og helsestasjon for ungdom.

Jeg tenker også at når du selv kjenner inni deg selv, hva det er som gnager, så kan det være lettere å sette ord på det og sammen finne ut av ting.

Håper noe av dette var til hjelp! Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.

Besvart: 12.8.2025