Jeg hater livet mitt!

Hei!
Jeg forstår at du er lei og det er helt ok å kjenne på. Det høres ut som du bærer på mye inni deg og at ingen verken forstår deg eller inkluderer deg. Det kan kjennes ensomt ut. Det er ikke noe galt med deg som føler det slik og det er også mange som skriver til oss og forteller at de strever med det samme.Du er ikke alene selv om det kan kjenne slik.

Når vi utfordrer oss selv ved å prøve å ta initiativ til å se andre og ikke får det samme tilbake så kan det kjennes vondt ut. Hvertfall når det er et savn tilbake etter å bli sett og anerkjent for den vi er som er viktig for oss.

Ut fra det du beskriver så kan det være at dine foreldre forsøker å si til deg at rammene rundt deg er bra og at du ikke trenger eller at det ikke skal være noen grunn til at du skal ha det dårlig. Likevel så har du det dårlig og det er du i fin fulle rett til å føle.

Mitt beste råd til deg er å få henvisning til psykolog fra fastlegen din. Der kan du si det du sier til oss. Det å ha et sted og snakke om det som plager deg kan hjelpe deg til å få verktøy til å håndtere det som er vanskelig for deg. Det å føle at andre ikke forstår er ikke godt men det trenger ikke bety at du skal føle deg dårlig av den grunn. Det vil kanskje være godt for deg å ha et sted hvor du kan snakke og bli forstått?

Det virker også som det å skrive er en måte for deg å få ting ut på og det å skrive en dagbok kan også være til god hjelp.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt.

Hilsen psykiatrisk sykepleier