Vil slutte på tennis men faren min nekter meg. Hva gjør jeg?

Hei

Jeg skjønner godt at dette er vanskelig for deg. Mange ungdommer har det som deg, de skriver inn til oss og forteller at de er uenige med foreldrene om valg av fritidsaktiviteter, og de opplever at de skuffer foreldrene sine når de sier de vil slutte. Det er ingen god følelse. 

Nå sier faren din nei til at du skal slutte, og han sier at du skuffer han om du gjør det. Når han holder på slik så vil han nok egentlig bare det beste for deg. Kanskje handler det om at han selv er veldig glad i tennis, og at han har likt veldig godt å følge deg på banen? Tenker han at du har et talent? Eller handler det om at han vil du skal være aktiv, og i hans hode er du det aller best på tennisbanen? Faren din kan ha mange argumenter.  

Men det er bra du ikke gir deg på det du vil! For det er du som bestemmer dette! Tennis er en fritidsaktivitet. Og din fritid er - som i ordet - din frie tid og noe du bestemmer over selv. Selv om foreldrene dine har omsorg for deg og kan ta avgjørelser på vegne av deg, står det i FN's barnekonvensjon og i barneloven (som er lovverk for barn og unge) at du har rett til fritid og at du har rett til å si din mening i ting som angår deg. Den retten gjelder fra man er 7 år og den blir sterkere og sterkere jo eldre man blir. Nå begynner du snart på videregående. Da bør du helt selv få velge hvordan du bruker fritiden din.

Sånn sett syns jeg det er riktig at du faktisk slutter på tennis, uansett hva faren din sier. Men jeg syns du skal forsøke å snakke med han en gang til, før du sender den mailen. Så, hvordan prate med faren din igjen? 

Det er viktig at dere prater en gang dere ikke krangler om dette med tennisen fra før av. Tenk etter om det er best at du snakker med både moren og faren din sammen på nytt, ettersom moren din gir litt mer støtte. Da kan det være bra at også hun er med.

Si at du vil prate om noe som er viktig for deg. Pass på at det er god tid, slik at dere får snakket sammen i ro og fred. Forbered deg godt og finn frem alle grunnene til at du tenker det er lurt å slutte på tennis, så du har klart for deg hva du vil si. Kanskje skal du si litt mer enn bare "det er ikke noe gøy lenger". Så bruk litt tid på å undersøke hva dette faktisk handler om for deg og skriv det gjerne ned.

I samtalen kan du starte med å spørre faren din hva det er som gjør at han ikke ønsker at du skal slutte på tennis. Vis forståelse for det han svarer. Hvis du gjør det, tipper jeg han blir mer lydhør ovenfor det du mener etterpå. Forsøk deretter å si noe om dine ønsker, uten å klage eller kjefte på faren din. Så istedenfor å si noe sånt som:

"du lar meg jo ikke bestemme noe selv" eller "du hører jo aldri på meg, du bare tvinger meg til å gå på tennis!"

så kan du si noe sånt som:

"jeg har det ikke gøy på tennisen lenger og jeg er ikke motivert for å drive med det akkurat nå i livet mitt. (si gjerne litt om hvorfor du har mista motivasjonen). Det er viktig for meg å få velge idrett selv og få prøve meg litt frem. Jeg vil fortsette å være aktiv (hvis du vil det, da). Men jeg vil at du skal la meg ta en avgjørelse selv, på hva jeg skal drive med fremover. Det er viktig for min selvfølelse at jeg får styre sånne ting i livet alene, så kjenner at jeg har kontroll og følger min vei".

Du må selvsagt finne ord som passer for deg. Men jeg håper du forstår poenget mitt. Snakk ut ifra deg selv og forsøk å forklare foreldrene dine (og spesielt faren din) hva du tenker og hvorfor du tenker slik. 

Du kan også si at du har gruet deg litt til å si dette, men at dette er noe du har tenkt grundig igjennom. Kanskje har du tenkt å gjøre noe annet istedenfor tennis? Fortell faren din om planene dine, kanskje det beroliger han litt? Det er selvsagt lurt å ha noe fysisk aktivitet i løpet av en uke men det er viktig at det er noe du liker og kjenner mestring med. 

Husk, at hvis det blir for vanskelig å snakke så kan du skrive ting ned og gi det i et brev. Eller du kan vise foreldrene dine svaret mitt her til deg og så kan dere prate ut ifra det.

Du har trent tennis. Uansett om du slutter nå så er tennis-erfaringen noe du vil ha med deg videre. Det er helt lov å slutte med en aktivitet. Det er faktisk ganske vanlig at ungdom slutter på aktiviteter, og det er også vanlig å bytte aktiviteter. 

Til slutt vil jeg bare si at jeg heier på de som tør å kjenne etter hva de vil, velge bort ting og velge ting på nytt. Det er gode erfaringer å ta med seg. Lignende valg vil du nok stå ovenfor mange flere ganger i løpet av livet ditt!

Sjekk også ut artiklene jeg har lagt ved under, der finner du flere tips til hvordan du kan snakke med foreldrene dine. Lykke til videre! Jeg håper faren din vil høre på deg denne gangen. 

Vennlig hilsen familieterapeuten