Foreldrene mine tvinger meg til å fortsette på svømming.

Hei!

Jeg skjønner at du er både såra og mentalt sliten nå! Foreldrene dine presser deg på en måte som ikke er god for deg. Måten faren din snakket på da han sa til deg om at du ikke får slutte på svømming, det var ikke greit gjort.

Foreldrene dine har ikke lov til å tvinge deg til å fortsette på svømming. Det er du som skal bestemme over din egen fritid. Selv om foreldrene dine har omsorg for deg og kan ta mange avgjørelser på vegne av deg, står det i FN's barnekonvensjon og i barneloven (som er lovverk for barn og unge) at barn/unge har rett til fritid og at de har rett til å si sin mening i ting som angår dem. Og er det en ting som angår deg, så er det i alle fall valg av fritidsaktivitet. Så hvor mye du vil og om du vil gå på svømming, bør være opp til deg.

Jeg har noen tanker om hvorfor foreldrene dine presser sånn på. De vil nok egentlig bare det beste for deg men de glemmer å sjekke ut med deg hva du tenker er det beste for deg. Foreldre tror gjerne at det er de som har fasiten på hva barna deres bør gjøre for å få det bra i livet.

Det kan også hende at foreldrene dine selv ble oppdratt strengt og med høye krav da de var ungdommer. Da er det vanlig å gjøre det samme med sine egne barn.

Og kanskje handler det om at foreldrene dine selv er veldig glad i svømmingen og at de har likt å følge både deg og søsteren din i dette? For mange foreldre er det en stor del av livet å følge barnas aktiviteter fra sidelinjen. Tenker pappa kanskje at du har et stort talent som du nå "kaster bort" ved å slutte og at det er derfor han blir så streng?

Eller handler det om at foreldrene dine vil du skal være aktiv, og i deres hode er du det aller best på svømmingen? Det kan hende de rett og slett ble så skuffa over å ikke få følge deg i svømmingen lenger, at de gikk over til å bli sinte og mest opptatt av hvordan dette var for dem. En sånn reaksjon er ganske vanlig. Da kan det hende man sier ting man ikke mener.

Men om man gjør det så må man reparere ved å si unnskyld etterpå. Jeg vet ikke om faren din har sagt unnskyld til deg for måten han snakket til deg på? Det bør han.

Ettersom både du og treneren din har forsøkt å snakke med foreldrene dine uten at det har hjulpet, så mener jeg at du bør gå et skritt videre og be om hjelp av voksne som jobber med å snakke med familier i konflikt. Du trenger også litt hjelp til å bearbeide de vanskelige følelsene du selv sitter med. Det er alvorlig å ha det så vondt at man vil skade seg selv eller dø.

Kan du rett og slett ta kontakt med et familievernkontor i bydelen/kommunen du bor i? Det er bare å ringe dit selv på egenhånd først, man trenger ikke henvisning. Der jobber det psykologer og familieterapeuter som er vant til å snakke med ungdommer som har det vanskelig i familien sin. De tilbyr både enesamtaler med ungdommer og familiesamtaler. De kan hjelpe dere å løse opp i denne floken på en rolig måte og de kan evt. bare snakke med deg om hvordan du skal ta vare på deg selv videre. Det er gratis å gå til familievernet. Sjekk ut mer info i linken!

Du har trent svømming på høyt nivå, og du har blitt god i det. Uansett om du slutter nå så er svømme-erfaringen noe du vil ha med deg videre. Det er helt lov å slutte med en aktivitet. Det er faktisk ganske vanlig at ungdom slutter på aktiviteter, og det er også vanlig å bytte aktiviteter. Jeg håper foreldrene dine kan slå seg til ro med dette etter hvert, om du får litt mer hjelp til å snakke med dem. 

Hvis foreldrene dine snakker så stygt til deg eller truer deg på en måte som gjør at du igjen får lyst til å skade deg selv eller dø, så anbefaler jeg deg at du der og da kontakter Alarmtelefonen for barn og unge. Nummeret dit og info om dem finner du i linken.

Jeg håper dette var til hjelp for deg. Jeg håper du finner en vei videre som er god for deg. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no